Når oververdens trommer kaller

Vedr. sjaman Ailo Gaups overgang (onsdag 24.09.2014) :

Vi kjente ikke Ailo Gaup personlig, har kun hilst på han ved noen

anledninger og har vært i digital dialog. Allikevel er det noe på 

innsiden som føles utrolig trist når han nå har forlatt den 

fysiske verden som vi lever (mest) i.

Når Tom startet å vandre sin sjamanistiske sti på midten av 

nittitallet var Ailos webside "Sjamansonen" god å ha. Der startet

vennskap som holdes av den dag i dag. I tillegg har hans bøker

"Sjamansonen", "Inn i Naturen", "Joiken og kniven", "Trommereisen" 

og "natten mellom dagene" inspirert oss masse....i tillegg til 

hans innlegg på websiden. Von startet for noen år siden med 

boken "sjamansonen" som hennes bibel. I tillegg hadde hun god 

kontakt  med ham via digitale medier.

I det sjamanistiske miljøet i Norge de siste årene er det Eirik 

Myrhaug og Ailo Gaup som har vært de store bautaene. Det er de 

som  har fremmet sjamanismen i Norge. Gaup var av "Harner-skolen" 

og  har lært mange mange mennesker i Norge om det å dra 

på trommereise  og det å bli kjent med bjørnekraften.

Du har trommet din siste trommereise, du har påkalt åndene med 

raslen for en siste gang og du har joiket din kraftsang i den ordinære 

verden for siste gang.

Vi takker deg Ailo for alt det du har bidratt med på vår sjamanistiske 

vei og så priser vi oss lykkelig for at noe av din kunnskap er bevart 

i mange mennesker og mellom tykke permer. Vi vet at oververdens 

trommer nå har kalt på deg og vi ønsker deg derfor en fantastisk reise 

videre dit....og vi er ganske så skråsikre på at vi ikke har hørt fra 

deg for en siste gang.

      Kanskje er du akkurat nå i Saivo ?

 Med de varmeste bjørne - og trommekrafthilsener

fra Von og Tom

Workshop på Isogaisa 2012

For noen år siden hadde du en nær venn som nylig hadde forlatt dette

fysiske liv. Du var i sorg pga dette og jeg (Tom) sendte deg et vers fra "den

tibetanse dødeboken" som du fortalte meg i ettertid at du likte veldig godt.

Vi snakket også om hvor viktig Sogyal Rinpoches " den tibetanske boken 

om livet og døden" var for oss begge. At det er viktig å være våken 

og bevisst mens man erfarer det fysiske livet.

Jeg vil avslutte med akkurat de samme versene fra den "tibetanske 

dødeboken" som du likte så godt både fordi jeg selv vil bli påminnet 

om hva som er viktigst når man lever samtidig som det minner 

meg om vår samtale :

"De seks mellomtilstanders hovedvers"

Nå som livets mellomtilstand kommer til syne

vil jeg legge bak meg all ubesluttsomhet, da det ikke gis tid til dette,

og uten å vakle finne veien, ved å lære, reflektere og meditere.

Jeg vil bruke livet og bevisstheten som en vei,

og virkeliggjøre tre legemer.

Nå som jeg har denne mulighet til å leve som et menneske,

gis det ikke tid til å dvele ved ubesluttsomhetens rasteplass.

Nå som drømmens mellomtilstand kommer til syne,

vil jeg legge bak meg uvitenhetens likegyldige og livløse søvn

og falle inn i den naturlige tilstand av ufravikelig tilstedeværelse.

Klar over at jeg drømmer, vil jeg se alt som manifestasjoner av klarlys.

Jeg vil ikke sove som dyr

med fremelske evnen å forene den rene tilstedeværelse med søvn.

Nå som meditasjonens mellomtilstand kommer til syne,

vil jeg legge bak meg all villedende forvirring

og hvile i en tilstand av likevekt, uten uro, og uten å holde fast i noe.

Jeg vil falle til ro på det billedskapende og det fullbyrdede stadiet,

legg vekk alle tanker, meditere samlet,

og ikke lenger styres av villfarelsens makt.

Nå som dødsøyeblikkets mellomtilstand kommer til syne,

vil jeg legge bak meg mitt behov for å holde fast ved alle ting,

uten å vakle tre inn i tilstanden hvor veiledningen åpenbares,

og tre inn i min iboende grunnbevissthets ufødte rom.

I ferd med å adskilles fra denne betingede kropp av kjøtt og blod,

vil jeg er kjenne at alt er foranderlig, at alt er som blendverk.

Nå som den sanne værens mellomtilstand kommer til syne,

vil jeg ikke la meg styre av redsel for skremmende opplevelser.

Hva jeg enn møter vil jeg gjenkjenne som bilder skapt av meg selv,

og vite at det er på denne måten mellomtilstanden kommer til uttrykk.

Jeg er nå nådd dette kraftfulle øyeblikk med mening,

og vil frykte hverken de milde eller de vrede gudommene,

som er bilder skapt av meg selv.

Nå som den betingede tilblivelsens mellomtilstand kommer til syne,

vil jeg ha urokkelig vilje, med all kraft fortsette en gunstig utvikling.

Jeg vil stenge veien til moderskjødet, og huske å stå i mot.

Dette øyeblikket vil krever alt mitt mot og all min klarhet.

Jeg vil slippe tak i all misunnelse og samle meg om min mester, 

det forenede par.

Med stor avstand til døden, uten tanker om eksistens,

handler du uten mening.

Å ikke å ha gjort det du skulle, er den største feltakelsen.

Å gjenkjenne din indre trang, er den guddommelige Sannhet.

Vil du ikke leve hvert øyeblikk i denne Sannhet ?

Alle med dyp erkjennelse har sagt :

Hvis du ikke holder din mesters veiledning i ditt hjerte,

forråder du da ikke deg selv ?

Måtte disse hovedversene til "Frigjøring 

 ved å høre i mellomtilstanden" aldri ta slutt, så lenge den betingede 

eksistens ikke er uttømt.

Ailo - Isogaisa 2012

26.sept. 2014

Dear Tom,

Thank you for the sad news about Ailo, my very good friend for many,

many years. May the compassionate spirits aid him in his last journey.

- Michael Harner

Vakker video laget av Morten Wolfærn Storeide :

"En hyllest til Ailo Gaup"

Link : https://www.youtube.com/watch?list=UUukNXkwJqziKfcQnGWkXGCw&v=k20jssYRtDU#t=124