"All inclusive" - også inkludert et enormt sløseri

Kom nylig på jobben og der snakket jeg med en arbeidskollega som hadde tenkt
på meg i ferien. "Så hyggelig da" sa jeg uten å være det minste innbilsk i stemmen.
Denne kollegaen har jeg ikke sett på som spesielt miljøbevisst før... uten at det fratar
henne den gode egenskapen at hun er en smilende sjel med et godt hjerte for sine
medmennesker. "Vel, det var jo ikke bare kjekt å tenke på deg da Tom. Du
skjønner vi var på et "all inclusive" hotell (altså inkludert all mat, drikke, desserter etc
i prisen) i syden og maken til mat og plastsloseri har jeg aldri sett maken til. Folk
forsynte seg i massevis og spiste knapt halvparten av maten de hadde lagt på tallerken.
Plastbegere ble kastet i søpla etter en gangs bruk. Noe som medførte et enormt
plastsløseri i et land uten plastgjennvinning. Det var faktisk ganske så ille å se på",
sa min kjekke, og nå mer miljøbevisste, arbeidskollega. Det skal i dette momang
nevnes at jeg har hatt miljøprofilering på arbeidsplassen...med dessverre litt sånn
pekefingermentalitet.

Selv har jeg ikke så mye erfaring med "all inclusive" opphold. Bortsett fra de
5 stk. dagene jeg var i jungelen i Peru ifjor. Da registrerte jeg mye av det samme
som min arbeidskollega. Til min enormt store irritasjon forsynte folk seg i bøtter og
spann for så i hive masse middagsmat som lå igjen på tallerken. Deretter forsynte de
seg med dessert. Jeg gikk rundt i spisesalen og observerte hvilke nasjonaliteter som
kastet / ikke kastet mat. Jeg opplevde ingen forskjell. Peruanere, amerikanere,
svnesker, tyskere, nordmenn...alle kastet like mye.

Nå var det slik at i jungelen i Peru var det kun en mulighet på stedet vi var. Vi fikk
en hel pakke der alt var inkludert. Ingen konkurrenter i området. Jeg vil anbefale at
man ikke leier seg inn på "all inclusive" hoteller i syden. Det fører til et enormt sløseri.
Stimuler heller det private næringslivet ute i nærmeste by. Man må vente på maten
men den den totale opplevelsen blir nok som oftest hakket bedre.

Sitter nå og tenker på hvilken rar verden vi bor i. Vi produserer mat for 10 milliarder
mennesker på kloden selvom det bare bor litt over 7 milliarder her. Allikevel går
mange millioner mennesker i konstant sult eller i værste fall så sulter de ihjel.
I min tid ble jeg opplært til å spise det jeg forsynte meg med på tallerken. Men de tidene
har tydligvis gått inn i steinalderen de også.