Min far

Den kjekke mannen på bildet er min far. Han døde 16.mars utslitt av diverse
sykdommer og at han følte at han fikk dårlig behandling innen helsevesenet,
spesielt av enkelte leger på Haukeland sykehus. Jeg har selv sett mange av
eksemplene han henviste til og jeg skjønner derfor godt at noen gir opp
kampen om livet.

Bisettelsen var i går. Flere fortalte meg at jeg burde få ham begravet ganske
så fort fordi det er tungt å vente på avslutningsseremonien, altså bisettelsen.
Vi mennesker er ganske så forskjellige. For meg var det godt med 2,5 uke
før han ble bisatt.
Jeg fikk tenkt en del i løpet av denne tiden. Tenkte på de gode minnene jeg har,

mange mange gode bilder dukket opp, samt at jeg kunne bli mer delaktig i
seremonien selv. Alt dette har vært viktig for meg.
Ettersom jeg er enebarn kunne jeg også bestemme dette helt selv. Det var min
kjære Von og jeg som kjøpte inn blomster og pyntet i kapellet, og det føltes
godt. Det ble mer enn nok av levende lys og roser. Naturlig nok egentlig fordi
temaet jeg hadde satt for denne seremonien var "kjærlighet" (vi startet derfor
også med Sissel Kyrkjebø's "kjærlighet" på fiolin).
Jeg fikk avtalt med de jeg visste ville komme til bisettelsen at de ikke skulle kle
seg i "sorgens klær" fordi min far ønsket å dø, han orket ikke dette fysiske livet
mer. Han fikk det akkurat som han ønsket seg det. Hvorfor skal vi da være kledd
i sorgens klær ?
I dødsannonsen ba jeg om at istedet for at det blir gitt blomster ved bisettelsen
så kunne man heller bruke pengene til en god personlig sak i stedet. Det å gi
penger til en tigger eller andre som virkelig trenger penger. Det er en god sak
mener jeg.
Hvorfor ikke gi blomster ? Vel, min far elsket blomster og kaktuser men når han
ikke fikk noe særlig av dette mens han levde tenkte jeg at da trenger han det
ihvertfall ikke nå.

Nå har jeg søkt hos fylkesmannen i Hordaland om å kunne få spre asken med
vinden. Da kommer avslutningsseremoni nummer 2, som jeg er med å holder
selv ute i naturen når jeg skal spre asken en vakker dag et vakkert sted.
Der blir det ingen prest som skal markedsføre at all frelse skal gå igjennom
Jesus, samt det jeg opplevde som masse kristen "propaganda". Det var ikke
ønsket.
Temaet var som tidligere nevnt "kjærlighet", noe presten fikk beskjed om.
Men som han ikke tok hensyn til. Presten var kjempehyggelig som person, vi
hadde en herlig lang samtale om åndelige tanker, filosofi, "himmelske samtaler"
av Neale Donald Walsch
(min far elsket de bøkene), men han var ikke god på avslutningsseremoni.
Den gikk denne gang kun på hans premisser (jeg har vært i såpass mange
kristlige begravelser så jeg vet at dette med letthet kan gjøres på andre måter).
Nå neste gang gjør vi det 100 % på vår måte. Så nå kan jeg tenke mer mens jeg
går og venter på den avslutningsseremonien også. Få opp flere gode minner.

Min far og jeg var uenig i mye, og vi hadde våre fighter, men vi hadde mange
likheter også. Vi snakket faktisk ikke i sammen på ca. 8 år. Så fant vi tilbake til
hverandre for et halvt år siden. Det har vært en godt og varmt vennskapelig halvt
år for oss begge.
Vi fikk ordnet opp i uoppklarte episoder og erklært vår kjærlighet til hverandre.
Min far fikk da også sett sitt barnebarn på 4 år for første gang. Han fikk også
møte min fantastisk flotte kjæreste ved flere gode anledninger. Ingenting er nå
uoppgjort.
I dag vandrer jeg i takknemmelighet for at min far har gitt meg livet og for at
han  har vist meg mye kjærlighet.
I tillegg til ordene kunne jeg se det på øynene hans uendelig mange ganger.
Ved å gi meg livet ble det til 4 flere liv, hans barnebarn. Så regner jeg med at
det blir oldebarn ettervert også.
Avslutningsseremonien ble avsluttet med en vakker fiolinversjon av Elton John's
"can you feel the love tonight ?" (fra løvenes konge)...og svaret er enkelt...YES!

.

Tekst / Foto : Tom

.

NB!  Hvorfor skriver jeg disse ord på denne bloggen? Kun fordi at de er en viktig
del av prosessen det også.