Den indre visdom

Når man fjerner murene egoet har skapt gjennom år med tillærte 

illusjoner som ikke ganger en noe godt kommer man til sårbarheten 

hvor man renser ut det gamle før ny og solid styrke kan vokse seg frem. 

Sårbarheten blir jorden som er fundamentet vårt og frøet ligger nysådd 

i jorden som et nyfødt barn med en ubeskyttet sjel. 

Frøet er klar til å vokse seg sterkere for hver dag som går, men alt etter 

hvor bevisst man er til å vanne det (se det ubevisste som bor i en selv). 

Er man flink til å vanne det vil det spire, vokse å leve helt etter hjertet 

på den mest levende og utemmede måte. 

Man våkner og blir bevisst. Plutselig kjenner man solen varme på 

en ny og ydmyk måte, man vil glede seg over regnets velsignelser, vindens 

kraft og alle livets skiftende retninger får nå står man sterkt i egen kraft.

Når du våger å være sårbar våger du å vokse deg inn i din sanne styrke 

og den styrken kan ingen ta fra deg