1.mai - Arbeidernes internasjonale kampdag

Historikk
Den internasjonale arbeiderkongressen møttes i Paris i 1889 for å stifte
Den annen Internasjonale. Etter forslag fra de fagorganiserte i USA ble
1. mai vedtatt som demonstrasjonsdag. Dette hang sammen med at politiet
1. mai 1886 skjøt og drepte 4 demonstranter under en generalstreik i
Chicago, der kravet var innføring av åtte timers arbeidsdag. Disse hendelsene
minnes i dag som første mai eller arbeidernes dag i de fleste industrialiserte
land. Fra Norge deltok Carl Jeppesen, som sørget for at denne dagen ble valgt
også i Norge. Dagen ble første gang feiret i 1890 som arbeidernes egne
internasjonale kamp- og festdag. Aldri tidligere hadde arbeidere over hele
Europa samlet seg på samme dag til en mønstring for felles krav.

1.mai i norsk sammenheng
 Den første 1. mai-feiringen i Norge ble gjennomført i 1890. I Kristiania
og Kristiansand ble det arrangert demonstrasjonstog. 3 600 mennesker deltok i
1. mai-tog fra Youngstorget. Arbeidere i Fredrikshald (Halden) feiret dagen
med en større fest, og i Skien og Hønefoss var det møter, men enkelte steder ble
festlighetene utsatt til lørdag 3. mai eller søndag 4. mai for å unngå konflikt med
arbeidsgiverne. På Kongsberg holdt Carl Jeppesen foredrag om 8-timersdagen

Fram til 1919 var kravet om en lovfestet normalarbeidsdag på 8 timer 1. mai-
feiringens fremste, om ikke eneste, krav. Kravets popularitet lå i at det både var
et konkret krav om kortere arbeidstid og et symbolsk krav, slagkraftig formulert
i den berømte tredelingen "8 Timer arbejde, 8 Timer frihed, 8 Timer hvile", slik
det sto på det første norske 1. mai-merket i 1892. Ved kgl.res. 26. april 1935[4]
ble 1. mai vedtatt som offisiell flaggdag.

I 1947 anerkjente Stortinget 1. mai som offentlig høytidsdag. Dagen reguleres, siden
dette i Norge som bevegelig helligdag i egen lov om 1. og 17. mai. Med jevne
mellomrom tas det til orde for, som oftest fra borgerlig side, å omgjøre dagen til
normal arbeidsdag.
Selv om oppslutningen om 1. mai har variert fra land til land, må feiringen av dagens
ansees for å ha kommet for å bli. Helt fra første stund var maidagen på samme tid
en festdag, en kampdag og et symbol på arbeiderbevegelsens styrke. 1. mai mønstret arbeiderbevegelsen under musikk, faner og flagg, for å feire dagen og for å
demonstrere for sine krav. I enkelte tidsperioder har maidagen hatt størst betydning
som kampdag, i andre har festen eller dagens symbolske betydning vært det viktigste.

I Norge har til alle tider forskjellige samorganisasjoner eller lokale avdelinger av Landsorganisasjonen i Norge vært hovedarrangør av dagen. Men i de senere år har
også andre politiske retninger enn den tradisjonelle arbeiderbevegelsen valgt å
markere dagen, enten gjennom møter og deltakelse av andre deler av den politiske
venstresida. Men også den politiske høyresiden i Norge har på ulike måter valgt å
markere dagen. Enten i form av motstand, men også egen form for deltakelse eller
selvstendig markering.

For oss i heimen betyr denne dagen utvilsomt mer enn 17.mai.

GRATULERER MED DAGEN ALLE SAMMEN !

Info hentet i fra wikipedia