Om det å komme hjem

De fleste mennesker har et eller flere steder som de føler er sitt hjem - der de er trygge og kjente - der de føler ro. Mange slike trygge hjem ligger i storbyer og vi vet at asfalt, betong, støy, eksos og ensomhet er viktige bidragsytere for å få en eller flere former for sykdom...både når det gjelder det mentale og det fysiske.
Jeg jobber i psykiatrien og spør mange av pasientene om de oppsøker naturen.
Standarden er at det gjøres sjelden. De gjorde det før, men ikke nå lenger.
Vi anbefaler alle å komme seg ut i naturen. Naturen kan være en liten grønn lunge der du bor i byen. Finn noen trær - sitt i stillhet under dem.

Sitt lenge og du skal få svar på dine spørsmål (ikke funder på om svarene er rette eller
om det bare er noe du innbiller deg). Oppsøk bekker, tjern, innsjø, fjorder og hav - de
kan også svare deg på spørsmål.
Oppsøk fjellet og utmarken. Børst støv av teltet for så å overnatt ute under en stjerneklar
himmel. Dra ut for å beundre den magiske fullmånen og den vakre solnedgangen.
Kjøp eller sank tørr ved for å lage deg et rensende bål. Hiv ønskepinner på bålet (de
blåser ønskene inn i en pinne og hiver den i bålet). Dra ut i den friske luften vi er så
heldige å ha her i Norge.
Hva med å kjøpe deg en kano og komme deg ut og oppdage nye steder som før var
utilgjengelig for deg ? Kjøp deg en fiskestang og kom deg ut på en av de mange
svabergene som vi har. Du og jeg har så mange mange muligheter - og mange av
mulighetene koster knapt noe som helst økonomisk.
Vi oppfordrer deg til å forlate både facebook og det du ser på som ditt "lune rede" for
å komme deg ut i naturen - om så bare for en time. Vi kommer fra naturen og vi ender
til slutt opp i naturen...å være i naturen er å

være hjemme...promise !