Sexprat populært i over 1000 år

Vi finner det interessant å se hvordan den stadig populære "grisepraten" 

har overlevd i over 1000 år. Så man kan godt si at vi har skikkelig gode
tradisjoner når det gjelder "den gode gamle" sex'en.

Så den som måtte tro at det tilhører vår egen tid å skrible "stygge" ord på
dovegger og plankegjerder når man tror seg usett, må derfor pent tro om igjen.
Mennesket er seg selv lik, og trolig har vi frydet oss over å leke med tabuord
helt siden vi fikk et språk.

Kjønnsliv gode greier

For våre forfedre var ikke blyge når de satt slik og ristet runer i forbifarten.

Kjønnsliv var gode greier, da som nå, og på runepinner gikk man rett på sak.

Her ble det kunngjort at Ek kann gilja! (jeg kan forføre, ligge med jenter), så

vel som at Smidr sard Vigdísi (smeden pulte Vigdis) og at Áli er strodinn i
rassin (Åle er pult i ræva).

Nymfomane kvinner

Det var straffbart å beskylde noen for homoseksuelle handlinger. Likevel finner

vi mange norrøne tekster om dette, med ordene rass-argr eller rass-ragr -

betegnelser for en umandig, homofil, pervers eller foraktelig person.

Mannfolkgærne eller nymfomane kvinner ble omtalt som fudorg. Nettopp ordet

fud går igjen i mange innskrifter. Det var det vanligste ordet for det kvinnelige

kjønnsorgan - og lever den dag i dag i norske dialekter som betegnelse for det

samme, eller for området mellom rumpeballene.

Den bergenske runepinnen

Ingen tvil er det derimot på den bergenske runepinnen der det står at Jón silkifud,

Guttormr fudsleikir og Jón fudkúla henholdsvis eide, ristet og tolket pinnen.

Navnene Jón Silki, Guttormr Sleikir og Jón Kúla er kjent fra sagatekster og en

gravstein.

Så kan man jo spekulere på om disse personene i virkeligheten ble kalt silkefitte,

fittesleiker og fittekule da de levde, men at tilnavnene ble betraktet som så

uanstendige at de måtte sensureres før de havnet i sagaen og på gravsteinen.

Eller om det var slik at noen på Bryggen i Bergen moret seg med å føye tabuord

til høyst respektable navn ?

Kjønnsord som skjellsord

Kjønnsordene har siden tidenes morgen blitt brukt som skjellsord.  Verken ei

hønfitte eller en kuklest bør føle seg beæret. En kukfarlig person framviser stygg

oppførsel. Å spelle som ei fitte bærer ikke bud om høy musikalsk eller sportslig

kvalitet. Og de som omtaler barnebidrag som fitteskatt, er neppe de største

tilhengerne av kvinnefrigjøring.

Lettsindige floksførkjer

Så har vi alle betegnelsene på kåte mannfolk og løsaktige kvinnfolk. Jentefuter

heter gjerne noe på kåt- eller gra-: grakatt, grastamp, kåtsekk, mens lettsindige

floksførkjer også får navn av knåddåtrau (et trau man knar noe i), karmainnspræng,

pilltrill eller peisbry (bry betyr tro, som i grisetro eller vasstro).

Det er journalist Lise Otstad som har skrevet teksten og du kan lese mer ved å

trykke på linken direkte til hennes artikkel i forskning.no

http://www.forskning.no/artikler/2003/april/1049271717.35