Tilbake til Urkraften
www.sjamanisme.no

TANTRASONEN

SKAPERKRAFTEN
www.skaperkraften.no


Buddhistisk TANTRA - en kort introduksjon


Tantra passer særlig godt for den vestlige mentalitet; den 
er for det første den hurtigste av alle metoder og burde 
derfor ha sterk appell til Vestens forkjær­lig­het for 
øye­blikkelige resultater. For det andre er tantra i sitt innerste 
vesen en vei til forvandling, og prinsippet om energi­for­vandling– 
på det materielle plan i det minste – er noe som forstås lett i 
Vesten.
Og for det tredje, mens den eksp­lo­sjon av begjærsenergi som har
funnet sted i dette år­hund­­ret anses som et alvorlig hinder på de fleste
ånde­lige vei­er, så er den faktisk til hjelp når en skal prak­tisere tantra,
der den er selve det drivstoffet som beveger oss fram imot vårt
høy­este bestemmelsessted.
Kanskje er det bare en metode som tantra, med dens vektlegging
av direkte opplevelse snarere enn blind aksept, som kan få oss ut av
våre selv­øde­leg­gen­de måter å være på og som kan gi oss mulig­he­ten
til å virkeliggjøre oss fullt og helt.
Hvis vi skal kunne få noe av virkelig verdi fra denne me­­to­den er det
allikevel noen viktige punkter som vi må være klare over.

Først og fremst må vår motivasjon for å prak­ti­sere tantra være så ren
som mulig. Inntil videre rekker det å slå fast at det er umulig å høste
noen for­deler fra tan­t­­ra dersom motivasjonen bare er vårt eget ve og
vel.
Tant­ra virker bare dersom personen først og fremst er opp­tatt av å
være til hjelp for andre og om han eller hun ser at den tantriske veien
er den hurtigste og kraftigste måten å nå dette uegennyttige målet på.

For det andre må vi ha tålmodighet og selvdisiplin nok til å praktisere
på en ordentlig måte. Mange mener f.eks. at «et­tersom tantra er den
høyeste praksismåte, trenger jeg ikke bry meg om å gjøre de
forberedende øvelsene», og så går de ganske enkelt rett i gang med de
mest avanserte me­to­dene.
Dette er både dumt og arrogant. Det er for­øv­rig også svært farlig.
Om noen har en slik utålmodig og urea­listisk holdning,så bør ved-
kommende absolutt ikke få instruksjon i tantra.

For det tredje er det svært viktig å kunne skille klart mel­lom essensen
i tantra og de kulturelle «innpakningene» som tantra nå har. Det jeg
vil si er at det ikke har noen nytte for en fra Vesten å late som han er
tibetaner eller en annen orientaler for den saks skyld.
Å lære f.eks å si bøn­ner på et fremmed språk er i seg selv ingen måte å
opp­fylle vårt høyeste menneskelige potensial på.
Ingen ting av trans­cen­dental nytte oppnås ved å bytte ut ett sett kultu­rel­le
kon­ven­sjoner med et annet. Folk som prak­ti­se­rer på dette overflatiske
nivået vil ikke få noe annet ut av det enn å bli forvirret, uten å vite hvem
de er eller hva de bør gjøre.

Nå i denne tid da det tantriske læresystemet er på vei fra Orien­ten til
Vesten, er det naturligvis mye godt en kan hen­te ved å studere
tibetansk språk og så videre. Men mitt poeng er at vi alltid må holde i
mente at tantra er noe langt mer dyptgripende enn språk og tradisjon.
Det tantra har å læ­re oss, er en måte å gjøre oss fri fra alle van­te
tan­ke­møns­t­re på, som begrenser vår forståelse av hvem vi er og hva vi
kan bli. Om vi tilnærmer oss denne kraftfulle læren på en klar,
intelligent og besluttsom måte, kan vi definitivt oppnå at vårt liv får
den helhet og indre til­freds­het som vi alle leter etter.

Tantra og nytelse
Tantra har som funksjon å omdanne alle gleder til en tran­s­cendental
opplevelse av dyp gjennomtrengende opp­merk­­somhet. I stedet for å
gå inn for at en må holde seg borte fra dette livets gleder, slik som
mange tradisjoner gjør, vekt­legger tantra at det er langt mer effektivt
for men­­­nes­ker at de opplever gleder og kanaliserer energien i sine
gle­der inn på en rask og kraftfull vei som fører til full­kom­menhet og
opplysningstilstand. Dette er den kløk­tig­ste må­ten vi kan bruke vårt
dyrebare menneskelige po­ten­sial på.

Ved hjelp av sine metoder for å oppnå dyptgående for­vand­­ling viser
tantra at vi som mennesker har kapasitet til å oppleve grenseløs,
lykksalig glede, mens vi samtidig for­blir fri fra de vrangforestillingene
som vanligvis for­uren­ser vår søken etter glede. I direkte motsetning til
hva en del mennesker måt­te tro, er det ikke noe galt i å opp­le­ve gleder
og ny­tel­ser. Det gale er den forvirrede måten vi hol­der fast på disse
gle­dene, som gjør at de ikke blir en kil­de til lykke, men tvert imot en
kilde til smerte og misnøye. Det er denne vanen vi har til å holde fast
på og binde oss til fe­nomener, som er problemet. Om vi kunne frigjøre
oss fra den­ne vanen, så kunne vi likevel opp­­leve så mye glede vi bare
øns­ket, men uten noen av de vans­kene som vanligvis følger i kjøl-
van­net av vår alminnelige tvangs­messige søken etter glede.

Med rett forståelse av hva forvandling innebærer, kan hva vi enn gjør,
når vi enn gjør det, bringe oss nærmere vårt mål – full­kommenhet og
selvrealise­ring.
Alt hva vi gjør – gå, spise, toa­lettbesøk til og med – kan bli til deler
av vår åndelige vei. Selv vår søvn, når vi van­lig­vis be­fin­ner oss i vår
under­be­visst­hets mør­ke eller i våre drøm­mers ka­os, kan gjøres om til
den skarp­sindige, gjennom­tren­gen­de vis­doms opplevelse av klarsyn.

Kanskje høres alt dette umulig ut. Det stemmer at andre mer grad­vise
åndelige tilnærmings­måter, deriblant budd­hismens egen sutra-metode,
understreker at begjær, mis­unnelse og de andre vrangforestillingene
som preger vår hverdag, alltid er urene og bør ses på som gifter.
Vi blir st­adig minnet om den farlige effekten de har og vi blir for­talt
at vi må unngå dem så godt det lar seg gjøre.
Men som det allerede er blitt slått fast, ser tantra annerledes på det.
Selvom også tantra fastholder at vrangforestillinger, slik som
egoistiske tilknytninger, er det som fører til vår mis­nøye og lidelse og
følgelig må overvinnes, lærer tantra oss svært effektive metoder til å
nytte energiene som er i disse vrangfore­stil­lingene til å gjø­re vår
oppmerksomhet dypere og vår ån­de­lige utvikling hur­tigere.
På samme måte som de som vet hvordan man kan gjøre giftige planter
om til virksom me­disin, kan den kyndige og øvde tantrapraktiker
mani­pu­le­re energien som er i begjær, og til og med i sinne, og gjøre
den gagnlig. Dette lar seg faktisk gjøre....

....Ønsker du å lese mer ? Her er linken til resten (hele)av artikkelen :
http://www.tibetansk-buddhisme.no/artikkel/En-kort-introduksjon-til-tantra.htm

Teksten er opprinnelig i fra  boken «introduction to Tantra»
av Lama Yeshe.
Den er oversatt av  http://www.tibetansk-buddhisme.no

Link til boken (på engelsk - koster 103,-) :
http://www.adlibris.com/no/product.aspx?isbn=1614291551



Tantra i buddhismen :
Innenfor buddhismen er det vajrayana-tradisjonene (tibetansk
buddhisme,  bõn og shingon) som praktiserer tantra.
For eksempel er Dalai Lama mester innenfor høyeste
yoga-tantra. Spesielt i tibetansk buddhisme  skilles det mellom
såkalt ytre og indre tantra. Høyeste yoga-tantra  (på sanskrit
Anuttarayogatantra) tilhører den indre tantra-sti.

Tantra i den vestlige verden :
I vesten forbindes tantra ofte med Kundalini Yoga.
I moderne neo-tantra (også kalt new age-tantra eller pop-tantra)
fokuserer man gjerne på å gjøre seksuallivet mer meningsfullt
ved at man gir seksualakten en åndelig dimensjon, og det er
denne betydningen av tantra som er mest kjent for vestlige
mennesker.

Shambhavi Sarasvati gir følgende beskrivelse av forskjellen
mellom tantra og neo-tantra:
"Neo-tantra ritualiserer sex. Autentisk tantra seksualiserer
ritualer."

- Tekst hentet i fra wikipedia

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar