Illustrasjonsbilde
Når tusenlappene får vinger
Tidligere i denne bloggen har jeg skrevet om mine opplevelser rundtbisettelsen av min far. I dette innlegget skriver jeg om hvilken
økonomisk kostbar affære det kan bli når noen som står deg nær dør.
Man går inn i en sårbar prosess med masse følelser og det kan være
vanskelig å tenke det vi kaller for rasjonelt. Det er interessant å se
på hvordan bransjen som har andres død som sitt brød opererer i en
slik følelsesladet stund. Jeg begynner fra begynnelsen.
Det var en lørdag i mars jeg ble oppringt av hjemmesykepleien.
De var hos min far 3 ganger om dagen for å hjelpe ham med
medisinering. Det var ingen hyggelig telefonsamtale jeg fikk denne
dagen. Jeg ble fortalt at de hadde funnet min far død i sin leilighet.
Luften ble slått helt ut av meg. Masse tanker gikk rundt i hodet og
jeg spurte naturlig nok "hva gjør jeg nå ?".
Et veldig hyggelig menneske i hjemmesykepleien fortalte meg at de
kunne ringe et begravelsesbyrå som kunne hente min fars kropp og
frakte det videre til Haukeland sykehus. Jeg takket ja til dette
tilbudet og fortalte at jeg ikke hadde kjennskap til noe begravelses-
byrå i Bergen så de kunne velge hvilket byrå de ville. De valgte
norges nest eldste begravelsesbyrå som heter Koba O.Christensen
(heretter kalt KOC).
Jeg vil nå komme inn på det med prisene. Jeg slår i sammen noen av
prisene av konkurransehensyn.
- Bil med båre en lørdags kveld kostet 5.300,-
- Den billigste kisten i hvit kostet totalt 8.000,- (alt inkludert)
- Kiste frem til kapell / bisettelse : 1.500,-
- KOC's tilleggshonorar : 7.000,- (totalt inkl. svindyr leie av båreteppe)
- Trykking av sanghefte (kun O'en i KOC's logo var i farger)
50 kopier fra kopimaskin) : 2.100,- (svindyrt spør du meg !)
- Violinspiller (3 sanger) 2.150,-
- Annonse i 3 stk. aviser : 3.800,-
Totalt kom dette på kr. 30.100,- (med 14 dagers betalingsfrist)
Leie av kapell kostet 950,- I tillegg kjøpte jeg masse levende lys og
lysholdere til bisettelsen samt blomster. Min samboer Von og jeg klar-
gjorde og pyntet selv i kapellet.
Så alt i alt kom hele affæren på ca. 33.000,-
I min verden er dette masse penger. Begravelsesbyrået jeg benyttet
meg av ga meg god service i form av den informasjonen jeg måtte
trenge i løpet av det 30 minutters møtet jeg hadde med dem på
kontoret sitt. Mitt inntrykk er også at de ligger midt på treet
når det gjelder pris. Muligens kunne jeg spart en 4.000,- til 5.000,-
kroner ved å benytte meg av det billigste begravelsesbyrået (noe jeg
har sett i ettertid). I følge norsk lov skulle jeg vært informert om
priser på forhånd. Det ble ikke praktisert i dette tilfellet.
Ingen priser ble oppgitt på forhånd. De har ikke engang noen priser
liggende ute på websiden sin, muligens pga konkurransehensyn.
Det som overrasker meg er at media ikke tar tak i problemstillingen
at begravelsesbyråene flår folk så til de grader. Mitt råd er at hvis man
har anledning så innhent priser og annen info etc på forhånd - her er det
mildt sagt mange tusenlapper å spare for akkurat den samme tjenesten.
Det er kjempeflott at du tar opp denne problemstillingen. At det er blitt opparbeid en praksis i en bransje behøver ikke bety at slik skal det være. Det er ikke mange årene siden det kosta 5-8000 å ta fly mellom Nord-og Sør-Norge. Da folk klaget, så ble det sagt at dette er de reelle kostnadene. Plutselig en dag kom et nytt selskap og da kunne det koste under tusenlappen! Så det er fullt mulig å legge om en ukultur.
SvarSlettJeg kjenner til et tilfelle der avdøde skulle fraktes ca 70 mil for å begraves i sin heimkommune. Hva begravelsesbyrået skulle ha for jobben fikk jeg aldri vite, men det var omtrent like dyrt som om man hadde tatt taxi hele veien. De pårørende lastet i stedet inn båra i sin egen Ford Transit og kjørte sjøl. Begravelsesbyrået mente det var ulovlig. Men sjåføren jobba til vanlig med frakt, så han visste at det var fullt lovlig. Så lenge kista var forsvarlig festet, og transporten foregikk respektfullt så var det ingen problem.
Jeg er helt enig med deg, mange ganger virker det som om begravelsesbyråene utnytter kynisk at folk er i en sårbar situasjon.