Det er ofte at foreldres "mentale sår" sår overføres videre til neste generasjon.
Deretter går disse sårene videre fra generasjon til neste generasjon igjen. Dette
kalles for familiekarma.
Hvis du ønsker at dette skal ta slutt må du hedre dine forfedre. Hvis du ikke gjør det
vil dette pågå i det uendelige. I mange tilfeller vil familiekarma ødelegge for
forhold man er i og stikke kjepper i hjulene for en del positivitet man ønsker å oppnå
i livet. Det kan gjelde jobb, vennskap, kjærlighetesforhold etc. Hvis du respekterer
og hyller dine forfedre, uansett hvilken arv de måtte ha gitt kommende generasjon,
kan du gå videre uten dette karmaet - noe som også forfedrene da kan gjøre.
På den måten forandrer du dine "forfedres forbannelser". I tillegg hjelper du dine
barn og barnebarn til å unngå dette. Da er du ikke lenger sint for hva din mor eller
far måtte ha gjort som du opplever som vondt. Hvis f.eks. din far har forlatt deg etter
en skilsmisse vil du ikke lenger holde fast ved historien om at du ikke kan stole på en
partner i kjærlighetslivet.
Karma går videre i slekten. F.eks kan en følelseskald mor fostre opp et datter som
blir til en overbeskyttende mor til en datter som da ikke ønsker seg barn i det hele
tatt. Hver generasjon forsøker å arbeide seg igjennom slektens traumatiske arv og
noen må ta et bevisst valg for å få stoppet familiekarmaet. Vi kan stoppe familie-
karmaet ved å skrive om historien. Dvs å skrive om historien for oss selv - på et
mentalt plan.
Når vi skriver om vår historie dra vi opp våre forfedre fra rennesteinen og holder
dem ikke lenger ansvarlig for våre liv men bryter den negative arven som de har
påført oss. Vi slipper da historier som " jeg er et håpløst menneske fordi min mor
var klin gal" eller f.ek.s "jeg er misslykket akkurat som min far og farfar".
Vi er ikke lenger offer for våre forfedres valg eller væremåte. Vi kan istedet takke
dem for "gavene" - uansett hvilke "gaver" det måtte være.
Hvordan bli kvitt FAMILIKARMA i praksis
For mennesker i den såkalte "nye morderne verden" kan dette kanskje høres rart ut
men du skal lage til et alter i huset. For urinnvånere høres det ikke dette rart ut i det
hele tatt - nettopp fordi de har praktisert dette i mange generasjoner. De fleste
antropologer som har studert urinnvånere har sett nok av bevis.
Bevis på at de forskjellige urkulturene visste at når man hyller sine forfedre, uansett
hvor fæle de må ha vært, finner man medfølelse og aksept - man tilgir handlingene
til sine forfedre. Forfedrene blir da løsrevet fra sine karmaer og historier.
Vi har lært av Qeros (etterlevninger etter inkafolket som bor høyt opp i Andesfjellene)
at om du ikke hedrer dine forfedrene med et alter som du bygger til dem
kommer de til å gå amok i ditt hjem. Det beste er å vite hvor de er og hedre dem enn
å dytte dem gang på gang ned i rennestenen ved å oppretteholde de gamle historiene
om dem som holder oss som offre for deres handlinger.
Å lage et ALTER for våre forfedre
Finn en fin liten plass i hjemmet ditt - det kan være hvor som helst. Du føler selv
om et alter på det spesifikke stedet vil hedre dine forfedre. På dette alteret kan du
f.ek.s legge en duk som bestemor har brodert, et bilde ev forfedre eller noe annet
som minner om dem. Det kan også være gjenstander fra noen av dine forfedre.
Hvis noen personer av forfedrene har vært vanskelig å forholde seg til så synes
mange at det fungerer bedre med å sette frem et barnebilde av dem.
Plasser gjerne en vase med friske blomster og tenn gjerne på røkelse.
Man kan gjerne gi forfedrene gaver fra naturen - følg gjerne årstidene. Steiner
eller grener fra naturen, f.ek.s friske einergrener o.l. Følg hjertet ! Hver gang du
bytter på gavene bør du tenke på de gaver som forfedrene ga deg uansett hvor
vanskelig det var for deg å oppleve dem som gaver. Husk at historien er hva som
faktisk hendte men hvordan du velger å huske den - dvs hvordan historien lever
inne i deg. Når du lager et alter for forfedrene dine kan du forandre din slekts-
historie på det mytiske nivået - der fortellingene er episke reiser og ikke gamle
repeterende følelsesladde historier om misslykkethet.
Opparbeid deg gjerne den vanen å stoppe opp ved alteret og reflekter over gavene
fra forfedrene. Husk at du nå har valgt å skrive om din historie, og i den
omarbeidede historien finnes det ingen "overgripere", tapere og ingen offre.
Husk også at alteret er et symbol på det du nå bygger på innsiden av deg selv.
Dvs at alteret fungerer som en åndelig "post-it"-lapp som skal påminne deg om
å føle takknemmelighet for den arven du har mottat og de lærdommer som dine
forfedre har gitt deg.
Å invitere forfedrene til festmåltid
Å dele et måltid er som oftest en fin måte å oppnå samhørighet. Mange gode
løsninger er oppnåd under et måltid - mange vennskap har hatt sin grobunn i nettopp
det med et godt måltid.
Hos oss pleier vi ofte i tillegg å invitere forfedrene inn ved at vi setter på en eller
flere ekstra tallerkner og glass - altså inviterer inn forfedrene til våre måltid.
Alltid på vintersolverv, julaften, nyttårsaften, jolblotaften (12.januar), ved fullmåner
og andre dager der vi feirer og markerer her hjemme. Dette har vært med å bidra
til at vi føler en sterk og god tilhørighet til våre forfedre...anbefales på det varmeste !
 |
| Qero - Donna Maria (Peru) |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar