SHAMANIC EXPERIENCE in NORWAY
English website : www.shamanism.no

TANTRASONEN

SKAPERKRAFTEN
www.skaperkraften.no


Jeg var ikke nok ELSKET av mamma

illustrasjonsbilde

Kay Pollak er en annerkjent svensk filmregisør som blandt annet
har produsert den Oscar-nominerte  filmen "Så som i himmelen"
som nordmenn gikk mann av huse for å se på kino for noen år 
tilbake.
Det som han ikke er så kjent for er her til lands er at han også
har skrevet to fantastiske bøker om bevisstgjøring. Bøkene hans
er enkle og inspirerende å lese. Når vi er ute og reiser tar vi med
oss meningsfylt lesestoff i stedenfor å kjøpe dyre, repeterende
blader med masse unødvendig reklame i. En av bøkene som ofte
er med oss på tur er Kay Pollak en fantastisk bok "Å velge glede".

I dette blogginnlegget gir vi et utdrag
fra denne boken som handler om den store 
kraften som ligger i det å endre 
sitt tankesett.

Når jeg endrer mine tanker 
om et annet menneske 
endres også mine følelser og
 alle mine spontane reaksjoner  
i forhold til henne.

Min mamma lever fortsatt og hun er i dag 90 år. Vi har i dag en 
fantastisk relasjon, men slik har det ikke alltid vært.
For 20-25 årsiden kom min mamma ofte å besøkte meg. Jeg hentet
henne på togstasjon og vi reiste hjem til huset der jeg bor.
Som regel så avtalte vi at hun skulle være hos meg i 3 - 4 dager før
hun skulle ta toget hjem igjen. Vi hadde begge de beste intensjoner
for besøkene. 

Vel hjemme i huset begynte hun med forskjellig type husarbeid.
Stryke klær, rydde i huset, sy barnas ødelagte klær, bake osv. 

Det kan hende at jeg allerede etter en dag står i gangen og skal ut.
Jeg har akkurat tatt på meg jakken da mamma dukker opp rundt 
hjørnet, ser på meg og sier; "skal du ha på de buksene der ?".

Det merkelige er at jeg, en voksen mann, umiddelbart kjenner at 
jeg blir irritert. Rystet. Jeg får problemer med å puste (jeg blir et offer). 


Eller vi sitter ved kjøkkenbordet og spiser middag. Jeg har allerede
spist en porsjon. Fremfor meg står min tallerken tom. Midt på bordet
står potetfatet. Mamma tar da med sin hånd og skyver potetfatet mot
min tallerken samtidig som hun sier ; " Skal du ikke ha litt mere poteter ?".
Som om jeg ikke kunne se det selv ! Jeg ble skikkelig irritert på henne
- og jeg forsøkte å få henne til å endre seg. Men det ble et mislykket
forsøk. Det var ganske så ofte at hun tok et tidligere tog hjem ! 
Og jeg mente at hun hadde mye å lære.

For meg er det litt tragisk å fortelle dette, men slik kunne det være.

Tiden går....

For 12 år år siden deltok jeg på et helgekurs med John Diamond
som er lege, psykiater og forfatter (han har blandt annet skrevet
boken Your body doesn`t lie). John Diamond sier noe den helgen
som kommer til å få stor betydning for meg. Han mener at alle våre
problemer vi har i våre relasjoner med andre mennesker kommer
av vår egen dyp ubevisste tro at "jeg var ikke nok elsket av mamma".

Denne dype trossetningen leder til det han 
kaller "hatet mot mor". Det hatet og behovet for å 
hevnes, ligger siden bak alt annet hat og
forrakt mot andre mennesker. 
Et hat som i verste fall fører til lite
respekt for alt liv. Men en slik indre 
trossetning, " jeg var ikke nok
elsket av mamma" kan mitt liv bli en 
eneste lang ubevisst hevn mot
min mor og alt annet liv. 

John Diamond sier som et eksempel, at all pornografi er et uttrykk for
dette hatet mot mor. Et annet eksempel er kvinneundertrykkelse/
kjønnsdiskriminering. Han mener også at all miljø-ødeleggelse er et
uttrykk for et slikt hat. All respektløshet for liv og natur har sitt 
grunnlag i dette ubevisste hat mot våre mødre. 

Mine ører var i helspenn. 
Det lå noe i det han sa. 
Jeg kjente igjen noe.

Jeg var altså et offer for mine tanker om min mamma.
Hvordan kunne jeg bli fri ?

Sannheten er naturligvis at ingen mamma noen gang har vært helt perfekt
og kanskje kan ingen mammaer noen gang bli det ? 
Spørsmålet er : "vil jeg fortsette å ha samme relasjon til min mamma? ". 
Vil jeg fortsette å leve med den dype indre overbevisning om at mamma
ikke elsket meg nok ?

En måte å endre denne tanken på, sier John Diamond, kan være å begynne
å søke etter det positive hos sin mamma. ( Det merkelige er hvor ofte vi 
fokuserer på å konsentrere oss på alt det negativen gjorde - og går glipp
av det positive ! )

Begynn med, sier han, å finne en ting du sant kan si du er takknemlig for 
hos din mamma! Begynn teksten med å:

Takke henne for at hun fødte deg og ga deg livet!

Det føltes veldig uvant. Aldri hadde jeg tenkt slik om min mamma.
Det var en ny og uvanlig tanke!

Det spiller ingen rolle om din mamma 
lever eller ikke, sier John Diamond.
Du kan fortsatt øve deg på å si til henne at 
du er  takknemlig for at hun fødte deg. 
Når du kan si disse ordene med letthet 
kan du oppleve en stor følelse av frihet. 
Han oppmuntret oss til å bruke god tid til 
at vi sant kunne si:
Mamma, jeg er takknemlig for at du 
ga meg livet.


Kanskje du vil prøve selv?
Se for deg (visualiser) hvordan du sier det til din mamma. "Mamma, 
jeg er takknemlig for at du ga meg livet" eller "Mamma, jeg er 
takknemlig for at du fødte meg ". Velg et uttrykk som føles rett for deg.  
Fortsett å øve til du kjenner at du kan si det helt lett. Til du virkelig 
kjenner takknemlighet for at hun har gitt deg livet.

For meg tok det kanskje to år innen jeg med en lett og sann følelse kunne
si det direkte til henne. Første gangen ble en stor opplevelse.
Mamma kom på et nytt besøk og hun står på kjøkkenet og stryker tøy.
Jeg husker det tydelig. Jeg står i soverommet og kjenner en stor glede.
Jeg går ut på kjøkkenet og sier til henne:
" Det er en ting som jeg vil si til deg mamma. Noe jeg aldri har sagt til
 deg før. Men det er en ting som jeg vil at du skal vite. Jeg er vanvittig glad
og takknemlig for at du gitt meg livet! ".
" Hva er det du sier? ", sier hun. Deretter begynner hun å gråte i stillhet. 
Vi klemte hverandre lenge og jeg gjentok min takknemlighet.
En måned senere gjentok jeg det igjen. Jeg kunne ringe henne en dag når
jeg hadde det bra og det kjentes da lett å si " Du skal vite mamma at er jeg 
er så enormt glad og takknemlig at du gitt meg livet! ".

Grunnet en ny trostanke om min egen mamma ble hele vår relasjon 
forandret til det positive.

I dag har vi det morsomt i sammen. Vi ler ofte. Hun kommer alltid til å spørre
om jeg vil ha mere poteter. Det føles morsomt og lett å svare " En potet? Jeg 
vet ikke jeg. Jo, kanskje? De var jo gode... jeg tror jeg tar en liten til ". 
Eller jeg kan svare " Takk, det var kjempe godt. Men jeg kjenner meg mett
og fornøyd ". 

Det er ikke opp til meg å forandre henne. Det jeg har ansvar for er min egen
relasjon til henne. 

Repeter gjerne: 
Når jeg endrer mine tanker om
et annet menneske endres også
mine føleleser og alle mine 
spontane reaksjoner ovenfor 
i forhold til henne.

Kjøpe boken
Ønsker du å lese bøkene til Kay Pollak så får du kjøpt de hos blant annet
Adlibris. Du kan kjøpe de i lydbok, e-bok og vanlig bokform.

God lesning :-)

Kay Pollak

Du har garantert hørt "Gabriellas sång" som ble kjent
igjennom  Kay Pollaks film "så som i himmelen" :



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar