At man ikke skal joike i kirka kommer av at man
brukte det i gamle sjamanistiske ritualer. Det blir
en kollisjon mellom to virkelighetsbilder, sier religionshistoriker Brita Pollan.
– Å joike i kirka er en synd vi aldri kommer til å tilgi, sa
nestleder Nils H. Henriksen i Kautokeino menighetsråd, da han ledet
menighetsrådets møte tirsdag.
Da diskuterte menighetsrådet om de skulle innføre et totalforbud mot
Forslaget ble nedstemt, men mange lurer fortsatt på hvorfor joiking i
kirka er et så betent tema.
sjamanistiske ritualer. Det har vært brukt i forbindelse med transe,
og for å kontakte de døde, sier pensjonert religionshistoriker Brita
Pollan, som har spesialisert seg på samisk religion.
På tvers av kristen lære
Både i den gamle religionen og senere så har man personjoiker som man
bruker for å minnes de døde, og det er veldig på tvers av kristen lære,
forteller Pollan.
– Hvis man er strengt kristen så er de døde hinsides enhver kontaktmulighet,
og skal hvile i fred til dommens dag. Dette blir rett og slett en kollisjon
mellom to virkelighetsbilder. Her har læstadianerne vært spesielt strenge
når det gjelder joik, og har stått for joikeforbud i lokale samiske områder,
forklarer hun.
En uønsket kraft
Pollan sier man forestiller seg at hvis man påkaller de døde, så påkaller
man noe man ikke har kontroll over. Akkurat som om man sier djevelens
navn eller Guds navn. Det er forbudt å gjøre ettersom det der ligger en
kraft, som det er uønsket at man skal bruke.
– Det har vært slik mange steder i Finnmark at joik har vært forbudt av
religiøse grunner. Det handler om en avstandstagen fra den gamle
religiøse orienteringen, førkristen samisk religiøs tro og virkelighets-
konstruksjon, sier Pollan
Djevelens musikk
I et blogginnlegg på forskning.no skriver professor i religionsvitenskap
ved UiT Siv Ellen Kraft, om bråket etter Antonsens konsert i Kautokeino.
«Fra et læstadiansk perspektiv kan det handle om djevelen selv.
“Djevelens musikk” kan vise til den førkristne samiske religionen, med
noaiden i rollen som djevelen og joik som hans rituelle musikk.», skriver
hun i blogginnlegget.
I senere tid har også joik blitt forbundet med rus, alkohol og fyll, noe som
har forsterket spesielt læstadianernes syn på joik som noe syndig.
Joik er et tabu
– Joik er for nordmenn flest den kanskje viktigste markøren for «samiskhet»,
sier Kraft. Det er derfor mange utenfor de samiske miljøene som ikke
skjønner at joiken ikke kan tas i bruk i kirken.
Pollan understreker at det er joik i kirka mange tar avstand fra, og ikke joik i
sin helhet.
– For mange er likevel joik et tabu, og det å bryte et tabu er farlig, for da
utløser man farlige krefter som på en eller annen måte er straffende. Man skal
holde seg til de regler som er gitt, sier religionshistorikeren.
Foto/Skrevet av Marte Lindi (NRK)
Link til artikkelen på nrk.no :
Joik av Marit Hætta Øverli (Isogaisa 2011) :
Mikkel Gaup og gjengen på Isogaisa 2013 (innspilt av Tom) :
Djevelens musikk ???
- joik er da bare fantastisk !
Wow! Det ante jeg ikke! Noe så synd, joiking er jo så flott!! Det er noe så veldig urnorskt over det, kraftfullt og vakkert rett og slett.
SvarSlettHelt nitrist at religion har fått makt nok til å kunne gjøre slike bestemmelser.
Både joiken og runebommen (trommen) var ulovlig her til lands. Kristendommen har gjort sitt "beste" for å utrydde kulturer...bla i forhold til samenes kultur. Dette er bare en av flere grunner til at jeg med glede meldte meg ut av statskjerka. Jepp, jeg synes også at mye joik er utrolig vakkert.
SvarSlett