Utesitting (uteseta) for å oppnå visjoner og
kunne se inn i fremtiden ble sterkt fordømt
under middelalderlovene i Norge og
på Island.
Kong Magnus (1161-1184) fikk følgende inn som et tillegg i Gulatings-
loven. I Frostatingslovens bolk V ("Om ymse emne") står det :
" Dei menn som let livet sitt for stuld og ransferd, anten dei ranar på
skip eller på land, og likeins dei som let livet på grunn av mord og troll-
skap, spåferder og utesete (les : utesitting), nattestider for å vekkje opp
troll med det fremja heidenskap (....), og likeins er det med trollkarar,
alle slike menn er ubotamenn og har spilt eige og rettstrygd".
Ein ubotamann er en mann som hadde tapt både fred, gods og odels-
eigedom. Vern fra lovverket gjaldt ikke lenger ham. Likevel kunne
kongen vise miskunn.
Den nye Gulating kristenrett fordømmer også utesitting sterkt. Galdr,
trolldom, spådommer, utesitting i lunder eller på hauger, oppvekking av
den døde i haugen var forbrytelser mot Den Hellige Kirke. Hadde man
bedrevet utesitting måtte man skrifte for en biskop og ikke en vanlig
prest, heter det i skriftebudene til Torlak biskop på Skâlholdt i Island
på slutten av 1100-tallet.
Skikken med å sitte ute med henblikk på å få visjoner og bli vis, slik
at man kunne spå, må ha verdt særdeles seiglivet både i Norge og på
Island. Kirken sanksjonerte hardt mot dem som drev med den slags
trolldom. Alt dette tyder på at visjoner og divinasjoner var meget
sentrale aktiviteter innenfor den hedenske praksis.
Teksten er stort sett hentet i fra Britt Sollis gode bok "seid" og wikipedia.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar