Tilbake til Urkraften
www.sjamanisme.no

TANTRASONEN

SKAPERKRAFTEN
www.skaperkraften.no


KUNSTEN å TILGI



For mange føles det som en umulighet å tilgi en person som har voldet en 
vondt. Det å tilgi en person man føler har ødelagt ens liv gjennom en eller 
flere onde handlinger virker uoppnålig.
Vi ønsker å straffe denne personen igjennom hat og negative følelser overfor 
han eller henne. Det er kun et problem med denne handlingen. Vi straffer kun
oss selv. 
Ved  å hate et menneske som har gjort oss vondt så lar vi fortsatt den aktuelle 
personen fortsatt å ha et sterkt mentalt grep på oss. Dette hatet holder oss også
kontinuerlig fast i fortiden og gir lite rom for positivitet og håp for fremtiden.
Det er kun igjennom tilgivelse vi kan bli helt fri. 
Gjennom tilgivelse kan du løse opp de blokkerte energiene som holder fast i de 
tidligere traumene - disse energiene som forsurer, fortærer og ødelegger kroppen 
vår.

Tilgivelsens uteblivelse
Mange er overhodet ikke klar for å tilgi. Ofte ligger det at man ikke ønsker å 
tilgi på det ubevisste plan - dvs at man ikke selv vet hvorfor man ikke kan tilgi.
Vi nevner her noen generelle grunner til at man ikke ønsker å tilgi. Kanskje kan 
man kjenne seg igjen i et etter flere eksempler....eller kanskje ikke.
Grunner til at man ikke ønsker å tilgi kan være :
At en føler at man frasier seg et ansvar i forbindelse med det som skjedde eller  
f.eks. at man tror man overser hvor intense de involverte følelsene er.
Mange er også sterkt knyttet til smerten sin. De har sin identitet i den, de har 
altså egoet i smerten, og smerten har etter lang tid blitt en del av den mentale 
kroppen. Like kjent som f.eks en arm, et bein eller hvilket som helst annet lem 
eller organ. Jeg (Tom) har snakket med flere innen psykiatrien som føler det slik.
Jeg har blitt fortalt at pasientene ikke vet hvem de er uten den smerten og det
hatet de har båret i åresvis.
Kanskje er man med i støttegrupper for offre o.l. - altså et sosialt nettverk man
er redd man mister hvis man ikke lenger går rundt og føler seg som et incestoffer,
voldtektsoffer e.l. 
Hatet kan også gi en "god unskyldning" for å lide samtidig som man kan  klandre
noen andre. Noen trives rett og slett i rollen som offer og selvskader. Man slipper
da også  å ta eget ansvar for det besværlige livet. Livet er skremmende så det er
godt å være inne i det "varme trygge helsevesenet" etc. Mange får også masse
sympati og oppmerksomhet som de ikke vil "gi fra seg".
Det kan også selvsagt være at en ønsker å komme seg videre - å tilgi - men at
man finner det rett og slett bare vanskelig. At man må bruke tiden til hjelp.

All slags smerte
Louise Hay skriver i sin bok "Du kan helbrede ditt liv" :
Smerte av ethvert slag er et tegn på skyldfølelse. Skyldfølelse søker alltid straff,
og straff skaper smerte. Kronisk smerte kommer av kronisk skyldfølelse som er
så ofte dypt begravet at vi ikke er den bevisst lenger.
Skyldfølelse er en fullstendig bortkastet følelse. Den får aldri noen til å føle seg
bedre, og heller ikke forandrer den på noe.
"Dommen er sonet - slipp deg selv ut av fengslet. Gi slipp igjennom tilgivelse. 

Øye for øye
Det å hate er også et tillært av samfunnet. Kanskje ikke så mye i Norge som i 
andre land men "øye for øye tann for tann" har også hatt en stor plass i det 
norske samfunnet opp igjennom historien. Helt i fra vikingtidens æreskodekser 
opp til nyere tid.
Det er ikke mange årene siden at kvinner som hadde vært i kjærlighetsforhold 
med tyskere under den 2.verdenskrig ble skamklippet og kjørt rundt i åpne
lastebiler til spott og spe for allmenn beskuelse for den norske befolkningen etter
krigen.


Med Mandela som inspirator
Et stort forbilde for oss når det gjelder tilgivelse er den nå avdøde sør-
afrikaneren Nelson Mandela. Han satt av politiske grunner i fengsel i 27 år.
Hans politiske parti ANC ønsket frihet og likeverd for både svart og hvit
hudfarge - at alle skulle ha de samme mulighetene og rettighetene i Sør-Afrika.
Bl.a. de svarte skulle få utdanning og helse på lik linje med de hvite i landet.
Disse tankene og ønskene måtte Mandela og andre ANC-tilhengere i fengsel for. 
De ble behandlet som terrorister - noe de også ble beskyldt for å være. 
Når Mandela kom ut av fengselet i 1990, 76 år gammel og med skral helse pga 
de dårlige forholdene han hadde i fengselet,  la han alt hat mot den hvite mann til
side. Han tilga all urett som den hvite mann hadde gjort mot hans befolkning og
mot han selv og hans familie. Han tilga men han glemte mest sansynlig aldri. 
Han jobbet  for å få til et multietnisk demokrati. At den svarte og hvite befolkningen
i sammen skulle bygge landet. For dette arbeidet fikk han tildelt Nobels fredspris i
1993 sammen med Fredrik De Klerk (som da var president i Sør-Afrika).
Året etter ble Mandela, under Sør-Afrikas første demokratiske valg, valgt til å bli
Sør-Afrikas nye president. Han døde for 5 måneder siden og fremstår i dag som
en av verdens beste politiske ledere igjennom alle tider. Det han nevnes spesielt
for er evnen han hadde til å tilgi. 

Tilgivelsens gleder
Ved å tilgi finner man veien tilbake til hjertet sitt igjen -den åpner døren rett inn 
til hjertet. Du vil føle deg lettere til sinns - du vil føle at det strømmer ren 
kjærlighet fra hjertet.
Mange av dine helseplager vil med stor sannsynlighet etter hvert forsvinne - noen 
av plagene vil kanskje forsvinne umiddelbart. Du vil befri deg fra fortiden og vil 
heretter omsider kunne leve fullstendig i nuet - noe som kanskje er det viktigste 
av alt for å oppnå lykke.
Husk at om man tilgir så betyr ikke det det samme som om mann glemmer. 
Den hverken rettferdiggjør eller bortforklarer. Den visker heller ikke bort det som 
er blitt gjort eller fraskriver ansvar til overgriper. Gjerningen(e) er fortsatt veldig 
alvorlig. Det man gjør er å billedlig sett fjerner den brennende lunten til 
situasjonen som utløser den emosjonelle ladningen. VED Å TILGI HAR IKKE 
OVERGRIPER(E) / KRENKERE LENGER MAKT OVER DEG. Man er da ute 
av det mentale fengselet som man har vært inne i, i kanskje mange år.     
Tilgivelse fjerner murer og barrier man har bygget seg opp. Disse murene har 
mest sansynlig stått der som store og uoppnåelig byggeverk som et skille
mellom der man er nå eller der man har vært og friheten. Tilgivelse fjerner
muren slik at man får den følelsesmessige friheten tilbake.   

Tilgivelsens vanskeligheter
Det er mange skjær i sjøen når man skal forandre livet sitt. Mange føler frykt
rundt forandring selvom forandringen fører til at man får det bedre. Det kan
komme store sorger, følelse av tomhet, tristhet og tap. Man kan følse seg på
"utsiden av seg selv" etc. Man kan føle at disse følelsene strømmer igjennom
deg. Det er viktig å ikke undertrykke dem. For under disse følelsene ligger det
kjærlighet, medfølelse og et følsomt hjerte. Husk at det er like viktig
Å TILGI SEG SELV som man TILGIR ANDRE.
Hold fokus på å tilgi seg selv - dette må man vie dette mye oppmerksomhet. 
Når man merker at man rakker ned på seg selv, at man tenker at man skulle 
gjort annerledes tenker man at man må tilgi seg selv. At du alltid har gjort ditt 
beste til enhver tid. Dette er enormt viktig i denne prosessen.

Emosjonelt naken
Man må til enhver tid erkjenne sin menneskelighet. Man må akseptere seg selv 
som akkurat den man er med alle sine svakheter, feil og hjelpesløshet. Man 
fornekter ikke skyld og man fratar ikke ansvar. Man må kle seg emosjonelt naken. 
Noe som betyr at man fører tilgivelsen inn i alle deler av sitt vesen, inn i sin
smerte, inn i sin frykt i, inn i sin sykdom, inn i sin skam, tilgi tap i barndommen,
tilgi seg selv for å ha blitt missbrukt, tilgi seg selv for å ha trodd at man fortjente
å bli straffet eller såret, for måten man har behandlet andre på, be om tilgivelse for 
skyldfølelsene for alle feilene man har gjort og for håpløsheten man har følt. 
Jo mer man klarer i tilgi seg selv desto mer kan man tilgi andre.

Øvelse, engasjement og oppriktighet
Tilgivelse krever øvelse, engasjement og oppriktighet. Kanskje må man praktisere
hver dag slik at man fjerner motstanden mer og mer og slipper kjærligheten inn. 
Det betyr at man må være villig til å se på alle de følelsene som måtte oppstå når 
man går dypere, og å akseptere disse følelsene som de er uten å dømme.Til slutt 
fjernes murene som er mellom deg og friheten igjen. Man kan nå omsider å få 
leve i nuet med et åpent hjerte.

"De små tilgivelser"
Avslutningsvis skal det nevnes at selv "de små tilgivelser" kan være vel så viktige
for ikke å forsure kroppen. Med "de små tilgivelser" snakker vi om f.eks tilgivelser
i forhold til nær familie, venner, kjæreste, ekskjærester, arbeidskolleger, barn o.l.
som ikke er så alvorlige som ovennevnte tilfeller. Der det ikke er noen "overgriper"
med i bildet men der det har blitt gjort enkelte handlinger som man sliter med å
godta, forstå eller tilgi. Det er selvsagt viktig å tilgi i alle disse tilfellene også.     

Tekst : "Tom & Von" samt noe tekst fra Deb Shapiros gode bok "din kropp speiler dittt sinn"    


Lagt inn av Dato :

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)