 |
| (illustrasjonsbilde) |
De australske urinnvånerne (aboriginerne) kaller sine seere, medisinmenn
og healere for wirinun - her til lands ville de bli kalt sjamaner (her er
sjaman en felles betegnelse for de fleste som arbeider med medisin franaturen, som bruker tromme til spirituelt arbeid, har kontakt med
åndeverden o.l. - alt dette kan selvsagt diskuteres og men man kommer
sjelden til enighet :-). Akkurat som her kan like godt kvinner som menn
praktisere disse kunnskapene men kvinner er mer sjeldent.
Wirinunene er innviede spesialister som har god kontakt med ånde-
verden. De har kunnskap om hvordan man kan berolige åndeverden i
tillegg til at de er gode historiefortellere. En wirinun sørger for at
myter og fortellinger overlever fra generasjon til generasjon.
Som for de fleste sjamanistisk praktiserende vet også aboriginene at det
finnes åndeenergier i steiner, fjell, trær, vann etc - at alt har hver sin ånd
som man kan opprette kontakt med.
Det finnes 2 typer medisinmenn. Den ene typen healer - gjør personen
frisk. Den andre typen gjør folk syke. Han gander. En medisinmann kan
utføre begge typer "behandling".
Det er medisinmennene som rekruterer nye medisinmenn - gjerne igjennom
visjoner de har hatt. Mange av ritualene "lærlingene" må gå igjennom kan
oppleves som krevende. Ofte må de oppleve frykt og isolasjon - og gjerne opp
til 2 måneders faste. Bare for å nevne noe.
Medisinmenn henter gjerne sine krefter fra det å leve i tillit, ritualer og kunnskap
hentet i fra drømmetidsfortellingene. Som verktøy blir gjerne spesielle kraftfulle
steiner, kvartskrystall og skjell benyttet. De personlige metodene innebærer stor
fingerferdighet, buktaling, de masserer, suger ut invaderende energier, og de
bruker hørselen. De kan rådføre seg med åndene etter et dødsfall for å få
informasjon om det var trolldom/mord involvert i dødsfallet.
Wirinunenes fortellinger er spesielt vinklet opp i mot drømmetiden.
I motsetning til eventyrene vi er vant med, som har en begynnelse og slutt,
Som et nådeløst bånd glir aboriginenes fortellinger inn i hverandre - uten
begynnelse og uten slutt. Drømmetidsfortellingene hører til de eldste fortellingene.
I rundt 10.000 år har de muntlig blitt videreført fra den ene wirinun til den neste
igjennom innvielsesritualer. Disse store fortellingene har aldri blitt nedskrevet
men kan gå igjen i hulemalerier, malerier på klipper o.l.
For å jobbe opp mot drømmetiden blir det utført ritualer og seremonier -
disse kalles for corroborees. Da kan medisinmannen danse og synge for å
komme inn i åndeverden.
Hvis du er interessert i å lese noen korte "aboriginerhistorier" kan du f.ek.s
lese den lille tynne boken "Aboriginenes drømmetid" av Piet Bogner
- det er forøvrig den samme boken som vi har hentet noe info i fra vedr. dette
blogginnlegget.
Dokumentar om aboriginene :
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar