ØL og MJØD som hellige drikker

Von drikker signet øl i Nidaros. 

                                                       

" Når du drikker øl 

Så søk jordas kraft

For jorda tar imot den..."

(fra Håvamål)

Hvis man går riktig så langt tilbake i tiden her til lands, så langt tilbake
som det som betegnes som de norrøne kildene, ble det fortalt at ølet og
mjøden ble  benyttet flittig til blot (offring), ritualer og fest for godt
over 1000 år siden.. Så ølet og mjøden var ingen hverdagsdrikk på den
tiden.

Til daglig drakk man vann eller utvannet surmelk.
Øl kunne ikke lagres men var ferskvare. Holdbarheten på øl var ganske
så kort hvis man ikke tilførte brygget kostbar honning. Når man tilførte
brygget honning ble det til mjød, som var lengre holdbart. I forbindelse
med blotene var det avholdt felles måltider som inneholdt spesielt
innviet kjøtt fra offerdyrene og hellig drikke som var signet øl.
Alle deltakerne satt da og spiste og drakk sammen med gudene, de ble
alle spleiset i sammen i et hellig fellesskap.

I "Sigerdrivamål" der valkyrjen innviet Sigurd i kunnskap, tales det
om ølruner, kraftfulle tegn som skal ristes, skrapes og helles i den hellige
drikken.
Runene tilfører drikken kraft. "Ølet skal sendes på vide veier, til æser,
alver og vaner, og endelig overlates til menneskene".

Det fulle begeret, full, ble viet til gudene, før det gikk fra hånd til hånd
rundt bordet. I "Håkon den godes saga" forteller Snorre om juleblotet
hos jarlen på Lade at ølhornet ble signet tre guder. Først skål til Odin for
seier og makt (til kongen sin), så skål til Njord og Frøy for godt år og
fred.
I andre sammenhenger ble det drukket "minni", minneskåler over de
avdøde forfedrene. Det ble drukket "bragafull", en rituell skål som
innebar at man avla løfter om bragder man skulle begå i fremtiden
(minner om nyttårsløfter).
Bragedrikken med løfter (brageløfter) og edsavleggelse foregikk på den
måten at en svær hanngris ble trukket inn i stuen. Den som var modig
nok kunne legge hendene på ryggen til grisen og avlegge brageløfter i
vitners nærvær.

Når Norge ble kristnet ble den gamle julehøytiden erstattet  av feiringen
av Jesus fødsel. Snorre forteller i "Håkon den godes saga" om
omleggingen av den hedenske julen :
"Han (Håkon den gode) gjorde det til lov at julen skulle ta til på samme
som hos kristne folk, hver mann skulle holde øl av et mål malt, eller også
legge bøter, og helg skulle vare så lenge ølet varte.

Om Harald Hårfagre (den "fyren" som samlet Norge til et rike) heter det
at han vil "feire jul ute" , dvs på sjøen med sine menn. Som den
barskingen han er, er han lei av "dunfylte votter" og "varme kvinnestuer".
Det heter "å drikke jul", den hellige drikken står i fokus under høytiden.
Da den kristne kirken overtok juleølet, ble det i kristenretten satt inn et
påbud om at hver mann skulle brygge øl til jul og signe det til jomfru
Maria og Krist i Gulatingsloven. Påbudet ble formulert slik :
"Enda en ølbrygging har vi lovet å gjøre, husbonde og husfrue, like mye
hver, og signe det det julenatten til Kristus og sankta Maria til takk, til
godt år og fred. Men om så ikke er gjort, skal det bøtes 3 merker for det
til biskopen".

I sagan om Egil Skallagrimsson står det følgende om drikkekultur  :
Å la være å skjenke øl til en gjest var en alvorlig fornærmelse og kunne
bli årsak til konflikt  og strid. Først spydde Egil i ansiktet på verten og
ønsket drepe ham, dernest ble  han mildere til sinns og nøyde seg med å
klemme ut det ene øyet på verten.

Verten hadde gjort Egil rasende med å by fram surmelk i stedet for skikkelig
øl.

...så drikk ditt øl med andakt og glede kjære bloggleser...og ikke glem 
å offre  noen av de edle dråper til vår sanne moder...Moder Jord.

Mye info hentet i fra boken "norrøn religion" av Gro Steinsland.

Tom drikker signet øl i Tromsø.