SHAMANIC EXPERIENCE in NORWAY
English website : www.shamanism.no

TANTRASONEN

SKAPERKRAFTEN
www.skaperkraften.no


Fullmåne - alle varulvers natt


I natt er det FULLMÅNE og alle varulvers natt

Ifølge en utbredt tradisjon gjennomgår varulver hver fullmåne en smertefull 
forvandling fra menneske til en blanding av menneske og ulv. I varulvham
blir de gale, oppfører seg ubehersket. får voldsom styrke og kan angripe både
venner og fiender. Den som blir bitt, blir smittet av varulvforbannelsen, og må
selv gjennomgå den samme forvandlingsprosessen ved hver fullmåne.

Varulv eller lykantrop (overtro på at mennesker kan omskapes til varulv) er ifølge
gammel folketro og mytologi et menneske eller en hamløper som er omskapt eller
kan omskape seg til ulv. Ordet betyr «manneulv» (verr betyr «mann» på norrønt).
Det har vært forskjellige forestillinger i ulike land og gjennom historien om hvordan
varulven omskaper seg og hva den gjør.
Den blir likevel stort sett alltid beskrevet som vill og farlig og ute etter å skade
mennesker og dyr.
Varulver har vært et yndet tema i populærkulturen fra tidlig på 1900-tallet, blant
annet gjennom en rekke skrekkfilmer, spenningsbøker og tegneserier. Blant romanene
som er skrevet om varulver, er The Werewolf of Paris av Guy Endore sannsynligvis
den viktigste,  og anses for å ha hatt samme betydning for varulver som Dracula har
hatt for vampyrer. Boken fikk imidlertid ingen drahjelp i form av filmatisering på
samme måte som Dracula og Frankenstein, og da varulver ble populære på lerretet,
skjedde det gjennom egne manus, som medførte av filmene ikke ble en referanse til
romanen på samme måte som med Dracula. Forestillingen om at varulver bare kan
drepes med en kule av sølv, stammer fra den amerikanske skrekkfilmen The Wolf Man
fra 1941 der Curt Siodmak fant på kulemyten som et dramatisk poeng. I nyere filmer
som Bad Moon fra 1996 og En amerikansk varulv i London trengs det ingen sølvkule
for å drepe varulver.
Etymologi -hvor ordet kommer i fra
Ordet varulv kommer antagelig fra gammelengelsk wer eller were og wulf, «mann»
og  «ulv». Den første delen finnes i flere germanske språk, som gotisk wair, gammel-
høytysk wer og norrønt var eller verr. Man finner det også i andre indoeuropeiske
språk, som latin vir, litauisk vyras og walisisk gŵr. Den andre delen kjenner man
igjen i engelsk og tysk wolf; ordet kunne også ha den mer generelle betydningen
«beist».

En alternativ tolkning er at den første delen kommer fra gammelengelsk weri, «å være
ikledd» (jf. engelsk wear). Det trekkes da linjer til norrøne ulfhednar, krigere som bar
ulveskinn i kamp, som en parallell til berserker («bjørneserk»).

Enda en mulighet er at det er en forvanskning av warg-wolf eller vargulf; første
ledd er relatert til norrønt vargr, som man kjenner igjen i norsk og svensk varg. En
vargulf var en ulv som drepte mange dyr, men spiste bare noen få av dem.
På gammelengelsk kunne man bruke ordet warg alene som betegnelse på en slik ulv,
og på mennesker som man i moderne språkbruk ville kalle seriemordere. I norrønt
språk kunne vargr også bety «fredløs».

Det greske ordet lykantropi har et første ledd som er avledet av samme proto-
indoeuropeiske rot som wolf, *wlkwo, men det andre leddet, anthropos, betyr
«menneske» eller «mann». Man har også et beslektet gresk ord, theriantropi, som
betyr «beist-mann» og referer generelt til forvandling mellom menneske og dyr.

Andre navn som har blitt brukt for varulver er varianter av hamskifter, som latin
versipellis, russisk oboroten og norrønt hamrammr. Det franske navnet er loup-garou,
der første ledd kommer fra latin lupus, «ulv», mens andre ledd antas å være et
gammelfransk navn på varulvcr, garoul. Dette er i sin tur antagelig en forvanskning av
frankisk *wer-wulf.

Hvem er varulven?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar