Kisagotamis lidelse...

På Buddhas tid opplevde en kvinne ved navn Kisagotami at det eneste
barnet hennes døde.Ute av stand til å godta det, løp hun fra den en til
den andre, og lette etter en medisin som kunne gi barnet hennes livet
tilbake. Det ble sagt at Buddha hadde en slik medisin.
Kisagotami oppsøkte Buddha, hilste ham ærbødig, og spurte "Kan du
lage en medisin som vil gi livet til barnet tilbake ?

"Jeg vet om en slik medisin" svarte Buddha. "Men for å lage den trenger
jeg visse ingredienser". Lettet spurte kvinnen, "Hvilke ingredienser
trenger du ? ".
"Bring meg en håndfull sennepsfrø," sa Buddha. Kvinnen lovte å skaffe
frøene, men da hun skulle til å gå, tilføyde han, "sennepsfrøene må komme
fra en husstand hvor ingen barn, ektefeller, foreldre eller tjenere har
mistet livet."
Kvinnen gikk med på dette, og begynte å gå fra hus til hus for å få tak i
sennepsfrø. I hvert hus gikk de med på å gi henne frøene, men når hun spurte
om noen hadde mistet livet der, visste det seg at det ikke var ett eneste hjem
hvor døden ikke hadde vært på besøk - i ett hus en datter, i et annet en tjener,
andre steder var det ektemannen eller en av foreldrene som hadde dødd.
Kisagotami fant ikke et eneste hjem fri fra dødens lidelser. Da hun forsto
at hun ikke var alene om sorgen, ga moren slipp på sitt barns livløse kropp.
Hun gikk tilbake til Buddha, som med stor medfølelse sa " du trodde du var
alene om å miste en sønn, men dødens lov er at blant alle levende skapninger
er ingen uforgjengelig."

Kisagotamis søken lærte henne at alle som lever opplever lidelse og tap.
Hun alene var ikke utvalgt til å oppleve denne forferdelige ulykken. Lidelsen
pga savnet var selvsagt like stor, men denne innsikten gjorde at lidelsen som
kom av å kjempe mot livets uunngåelige smerte, ble mindre.

Et lite utdrag av boken "Dalai Lama - kunsten å være lykkelig"...som vi begge
anbefaler på det varmeste :-)