Baksnakkingens kunst

I dette blogginnlegget vil vi ta for oss en ganske

godt utbredt kunstform....vi tar for oss baksnakkingens kunst.

Baksnakking utføres gjerne i de 1000 hjem, hos vennegjenger, på arbeidsplasser,

på skoler, i de fleste særegne  miljøer som f.eks religiøse miljøer, spirituelle

miljøer, teatermiljøer etc.

Og ettersom de fleste mennesker driver med denne kunstformen kan vi vel anta

at den er ganske så populær...tja, er den virkelig det ? 

Vi antar at det er et fåtall personer som har en bevisstgjøring rundt sin egen

baksnakking. At man selv stiller seg spørsmål som "Hvorfor gjør jeg det ?"

og "Er baksnakkingen reell ?"(dvs er det faktisk sant det jeg forteller videre ?)

Noen ganger får vi begge tilbakemeldinger når andre har baksnakket oss.

Vi har venner og bekjente som forteller oss hva som sies "der ute".

Man skal helst ikke stikke seg ut ved å arrangere spirituelle happenings,

skrive blogg, og man skal ikke vise kjærligheten offentlig etc...da tror man

at man er noe...at man er bedre enn andre....eller har noe andre ikke har

- jepp, slikt kan definitivt provosere.

Så det vi har registrert er at ofte har denne baksnakkingen lite rot i

virkeligheten. 

Mange ganger lurer vi på hvor folk tar ting fra. Vel, det er mildt sagt

mange kunstneriske friheter ute og går. Noen ganger har denne bak-

snakkingen vært utført av såkalte venner, andre ganger av folk som vi

ikke kjenner i det hele tatt - gjerne av folk innen såkalte spirituelle

miljøer rundt omkring, familie etc

Så tilbake til det første spørsmålet :

"Hvorfor gjør jeg det ?".

Mange som baksnakker har nok et forholdsvis lavt selvbilde.

Derfor prøver man å heve seg selv ved å trykke andre ned. Problemet er

jo at det er det motsatte som skjer. 

Andre ganger kan det være misunnelse. Når noen har det jeg ikke har

må jeg finne noe dritt om den personen - og helst formidle den dritten

videre til andre. Få trukket den personen mest mulig ned fordi det smerter

meg at den personenhar akkurat det jeg ikke har.

Ofte er det også at man ønsker å gjøre  seg interessant - "jeg vet noe som

du ikke vet".

Så over til det andre spørsmålet :

"Er baksnakkingen reell ?"

Noen ganger kan det selvsagt være en snev av sannhet

- men sannheten vil alltid være subjektiv. Det er hvordan vi oppfatter

det utifra våre egne trostanker. Det finnes ikke mange universelle

sannheter.

Så når vi dømmer andre med baksnakking er det rot i noe vi har hørt,

noe vi tror vi har sett - blandet med våre personlige trostanker...så derfor

er baksnakkingen mest sansynlig lite reell.

Det ville da vært veldig flott hvis vi fikk utryddet baksnakkingen -

planeten ville straks blitt et mye hyggeligere sted å være...tenk på

det neste gang du baksnakker noen...når du tror at det er du som

sitter med fasiten....det skal ihvertfall vi hvis vi skulle komme til

å baksnakke noen;-)     (anbefaler den buddhistiske øvelsen der

man ikke skal dømme noe som helst i 15 min, ...og det er ikke så

enkelt som du tror :-)

Vi kan nok være enige om at en som baksnakker ikke er helt i balanse -

at vedkommende ikke har det bra med seg selv ?

Vel. dette var bare noen tanker rundt det med baksnakking.

Avslutningsvis vil vi nevne dette arabiske ordtaket :

"Den som taler stygt om andre i ditt nærvær, taler stygt om deg

i ditt fravær"...

...og hvis det ordtaket var vanskelig å huske kan du prøve å huske

dette norske ordtaket istedet :

"Det ble færre sladrekjerringer om ikke

så mange hørte på dem":-)

                         
                                    I all ydmykhet
                                   Hilsen Von & Tom