...Tilbake Til Urkraften...: Sommersolverv - en stor SOLFEST til ære for NATUREN

SOMMER SOLVERV - EN STOR SOLFEST TIL ÆRE
FOR NATUREN

Sommersolverv starter i dag den 20. juni, feires 21. juni og
avsluttes på St.Hans den 23. juni. De fleste markerer den med
en fest den 21.juni slik som "Tilbake til Urkraften" skal (senere idag).

Vi skal da takke for fruktbarhet og vekst i naturen og alt den gir oss.

Alt vi har kommer i fra Moder Jord.

Dette er en skikkelig solfest til ære for naturen som blomstrer og
syder under solen. Man ærer også selvsagt solen og alt hva den
gir oss.

Hva feirer vi ved Sommersolverv?

♦ Sommerens høydepunkt.

♦ Feiring av solen og ildens styrke og kraft.

♦ Fruktbarhet, vekst, kjærlighet.

♦ Det takkes for mottatt fruktbarhet og vekst og varme gjennom
våren og sommeren.

Gammel høytid

Sommersolverv var i gamle tider høytiden med stort offer, og ble
kalt "Midsumarblòt". Denne dagen har knyttet til seg mange av de
samme tradisjonene som vintersolverv, og særlig har forbudet mot
"kringgjerning" (arbeid med noe som går rundt, f.eks. rokk) vært
mye utbredt.

Andre tradisjoner som sikkert har sitt grunnlag i forestillingen om
solsnu, er som oftest knyttet til Jonsok.

Jonsok var den viktigste høytiden i sommerhalvåret, og var også
den viktigste merkedagen.

Feiret i mange generasjoner over hele verden

Sommersolverv ses på som den første sommerdagen og markeres
og feires i mange kulturer rundt omkring i verden, slik det også er
blitt gjort tidligere i historien.

De gamle egyptere bygget de store pyramidene på en måte slik at
solen sett fra Sfinxsen gikk ned rett mellom to av pyramidene ved
sommersolverv.

Inkaene i Sør-Amerika feiret sommersolverv med en seremoni
som ble kalt Inti Raymi, og som omfattet ofringer av mat, dyr og
enkelte ganger også mennesker (inti btyr sol på quchuaspråket som
inkaene snakker/snakket).

Arkeologer har nylig funnet rester av et astronomisk observatorium i
en begravet mayaby i Guatemala, der bygningene var bygget slik at de
skulle ligge på linje med solen ved solverv. Rundt disse tidspunktene
samlet byens innbyggere seg ved observatoriet for å se kongen gjøre
sin entré og vende seg mot himmelen.

Det kanskje mest kjente stedet, Stonehenge i England, er blitt knyttet
til vinter -og sommersolverv i rundt 5000 år. Besøkende som stiller seg
midt mellom de oppreiste steinene, kan ved sommelsolverv fremdeles
se solen stå opp over den såkalte hælsteinen, som står rett utenfor
steinsirklene i Stonehenge.

Sommersolverv skyldes helningen på 23,4 grader av Jordens
nord-sør-akse i forhold til Solen. Helningen gjør at ulike deler
av jordkloden treffes ulikt av sollyset. Som følge av dette når
Solen ved middagstid på årets lengste dag sitt høyeste punkt på
himmelen, i hvert fall på den nordlige halvkulen.

Uansett hvor på den nordlige halvkulen man befinner seg, ser
det ut som om solens bane over himmelen ikke endrer seg i
dagene før og rett etter sommersolverv.

I virkeligheten endrer Solens posisjon seg kontinuerlig, det går
bare langsommere. Sommersolverv flytter seg rundt i kalenderen

Selv om solvervet i juni normalt inntreffer samme dag hvert år,
skifter datoen fra år til år. Variasjonen i dato skyldes uoverens-
stemmelsen mellom et menneskelig kalenderår som vanligvis
teller 365 dager, og et astronomisk år som har ca. 365,24 dager.

Vårt system med skuddår, som legger til en ekstra dag i kalenderen
hvert fjerde år, sikrer at våre kalendere stemmer, men det får samtidig
datoen for sommersolverv til å hoppe litt rundt.

Ved sommersolverv mottar den nordlige halvkulen mer sollys enn
noen annen dag i året, men det betyr ikke at sommerens første dag
også er sommerens varmeste dag.

Jordens hav og atmosfære virker som varmelagre som tar opp og avgir
solstrålene med en tidsforskyvning. Selv om jordkloden tar opp masse
sollys ved sommersolverv, tar det flere uker å avgi det igjen.
Derfor ligger sommerens varmeste dager som regel i juli eller august.

Vi i "Tilbake til Urkraften" ønsker deg en flott feiring.