Sankthans, jonsok eller midtsommer er en kirkelig høytid til minne om døperen
Johannes' fødsel. Dagen feires den 24. juni og er oppkalt etter døperen Johannes'
Aftenen den 23. juni, sankthansaften, er vigiliefeiringen før festdagen for
Johannes Døperen. Lukasevangeliet gir holdepunkt for at Johannes ble født
omkring seks måneder før Jesus (jamfør engelens ord til Maria ved bebudelsen),
og derfor er festdagen fastlagt til 24. juni, seks måneder før Kristi Fødselsfest.
Dagen var helligdag i Norge inntil 1770 da den ble avskaffet ved festdagsreduksjonen.
«Jonsok» kommer av jónsvaka, som er norrønt og betyr «våkenatt for Jon»
(en annen variant av Johannes).
Sankthansaften feires 23. juni, kvelden før høytidsdagen, på samme måte som for
eksempel jul-, påske- og pinseaften.
Sankthansfeiringen blir ofte beskrevet som utsprunget av til gamle før-kristne midtsommertradisjoner. Men da siktes det snarere til det blotet (en hedensk offerfest)
som våre norrøne forfedre holdt 28 dager (fire syvdagersuker) etter sommersolverv ,
altså rundt en måned etter sankthans.
Den folkelige midtsommerfeiringen er i meget annerledes enn den kirkelige høytiden
av sankthans som er en helgenfest. Den feiringen har tradisjonelt involvert spill,
dans og drukkenskap. Fra reformasjonen på 1500-tallet motarbeidet imidlertid kirken
og myndighetene iherdig det de anså som en umoralsk feiring. Tradisjonen ble svekket
i land som Danmark-Norge og Storbritannia, men holdt seg bedre i Sverige, Finland,
Estland og Latvia. Der er ikke-kristne rene sommersolvervsskikker mer fremtredende;
i Sverige og Finland er det tradisjonelt bare jula som er en viktigere festperiode enn
feiringa av midsommar og juhannus.
Liknende tradisjoner som knytter sammen feiring midtsommer og døperen Johannes,
ofte med bål, finnes over hele Nord-Europa, i Storbritannia og Irland.
I Norge, Danmark og Finland er særlig tradisjonen med bål på sankthansaften bevart.
Mange steder i Danmark er det også vanlig å brenne papirhekser på sankthansbålet, en
tradisjon som skal ha kommet med tyske håndverkere på 1860-tallet som et symbol på
hekser og onde ånder som skal holdes vekk. Også flere steder i Norge er det
heksefigurer på sankthansbålet.
I Norge, Danmark og Finland er særlig tradisjonen med bål på sankthansaften bevart.
Mange steder i Danmark er det også vanlig å brenne papirhekser på sankthansbålet, en
tradisjon som skal ha kommet med tyske håndverkere på 1860-tallet som et symbol på
hekser og onde ånder som skal holdes vekk. Også flere steder i Norge er det
heksefigurer på sankthansbålet.
En flott Sankthansfeiring ønskes dere som feirer dagen !
Info hentet fra Wikipedia
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar