Blot - Offerfest til ære for Gudene

Blot (av norrønt blót) var en rituell norrøn offerfest til ære for de norrøne

gudene. Til blotet hørte som regel ofring av mat og rituell slaktning av dyr,

men også mat og drikke. Blodet fra offerdyret stenketes på deltagerne og

på vegger og inventar i blotshuset (hovet). Ved gildet ble kjøttet kokt til

det felles blotsgildet og det ble drukket minne til guder og forfedre.

I skriftlige kilder fra tidlig middelalder er det dokumentert fire

store blot (høytider), som delte året inn i fire kvartaler.

Fra vintersolverv til vårjevndøgn til sommersolverv til høstjevndøgn.

Det er altså 28 dager (fire syvdagersuker) etter hver av disse merkedagene,

som hver ble markert med et stort blot; fire uker etter vintersolverv kom

midtvinterblot, fire uker etter vårjevndøgn kom sommermål,

fire uker etter sommersolverv kom midtsommerblot og fire uker

etter høstjevndøgn kom vinternettene. Høytidene var altså nært

knyttet opp mot solen og bestemte månefaser, og var således bevegelige.

Thietmar av Merseburg skriver i det 11. århundre at juleblotet i Lejre på

Sjælland (ofte omtalt som Lejreblotet) holdes hvert niende år i januar.

Der ble det ofret 99 mennesker og 99 hester, og dessuten hunder og haner,

til gudene. Mest berømt er trolig vølseblotet, som beskrives i Olav den

helliges saga og gjennom Adam av Bremens nedskrivninger om det store

niårsblotet i Gamla Uppsala omkring år 1076, som også beskriver

menneskeofring.

Det fantes også mindre regionale blotkulter og fruktbarhetsriter.

Den svenske religionshistorikeren Andreas Nordberg viser at det bundne

måneåret i vikingtiden var knyttet til en syklus med en varighet på åtte år.

Forklaringen er at åtte solverv nesten går opp med 99 måneverv, og at en

bestemt månefase på det nærmeste sammenfaller med en bestemt dato i

solåret hvert åttende år. Nordberg mener at de store blotene i Lejre og i

Gamla Uppsala, som skriftlige kilder hevder ble holdt hvert niende år, i

realiteten refererer til åtteårs-syklusen, i det Nordberg mener kildene

legger middelalderens (og Adam av Bremens) «inkluderende» tellemåte til

grunn når de beskriver de åtte årene som «hvert niende».

Opplysninger er hentet i fra wikipedia