"Tapas-sjamanisme"

Som så mange vet har vi mange former for sjamanisme. Som nevnt tidligere i denne

bloggen så har vi core-sjamanisme, nysjamanisme, meksikansk sjamanisme,

inkasjamanisme, sibirsk sjamanisme, samisk sjamanisme...vel, vi kunne holdt på i det

uendelige :-) Den formen for sjamanisme som Von og jeg (Tom) driver med kan vi med

glede kalle for "tapas-sjamanisme". Vi henter inspirasjon her og der og til slutt blir det et sammensurium av mange retninger innen diverse spirituelle retninger i tillegg til det

sjamanistiske.

I en salig blanding blander vi alle de tidligere nevnte sjamanismeretningene, samt
reikihealing, thetahealing, litt kinesiologi, metamedisin, timeline therapy, urtekunnskap,
meditasjon, kanalisering etc Vi rett og slett håndplukker det vi mener er bra, det som
føles rett for oss. Akkurat som med et tapasmåltid...så plukker vi det som faller i smak
...til enhver tid.
Gjør det noe om vi blander på denne måten ? Vel, mange synes at det er
negativt. At man er en "plastikk-sjaman" hvis man holder på slik. De mener man skal ha
gått i lære, gjerne hos en gammel sjaman, og ha lært en enhetlig retning som har
overlevd tidens tann uten fornyelse.
"Hvorfor må det gjøres kun på denne måten "?, spør vi.
For oss er sjamanisme og annet spirituelt arbeid flere måter å samarbeide/forflytte
energier på samt få viktige innspill fra den ikke-ordinære verden. Vi mener det er
hvordan man går inn i energiene...og jobber med energiene som er viktig...under sterk
fokus.Energiene forandrer seg med tiden...vi får energipåvirkninger fra universet...som
igjen påvirker alt levende på Moder Jord. Dvs at energiene er i forandring fra måned
til måned, år til år, generasjon til generasjon. Alt levende er i forandring hele tiden, noe
som alle vi "energiarbeidere" må forholde oss til. Derfor må også til enhver tid
oppdatere oss med kunnskap fra Moder Jord, vår sanne moder. Det skal selvsagt nevnes
at vi vet, fordi vi praktiserer det, at mange gamle metoder er like "holdbare" i dag som
for mange generasjoner siden :-)
Felles for sjamanistisk arbeid er at man går inn i transe og kommuniserer med ånde-
verden, gjerne ved å ri på sjamanens hest (trommen). Man trenger ikke å ha gått i lære
hos en 100 år gammel mongolsk sjaman fra en grotte nær Baikalsjøen for å mestre
dette til fingerspissene. Ved å ha sterk og drivende interesse, jobbe fokusert og
praktisere mye kommer man enormt langt som sjamanistisk praktiserende utøver....
det er ihvertfall vår erfaring.

NB! Skulle selvsagt gjerne ha lært noen triks av en 100 år gammel sjaman fra Baikalsjøen :-)