Kraftsøken : Overnatting i Hule

Illustrasjonsbilde

Cave and Cosmos / Hule og Univers
Den kjente sjamanen og  antropologen Michael Harner ga i 2013 ut
den alldeles glimrende boken "Cave and Cosmos" (se link til
anmeldelse under). Tidligere i år ble boken utgitt av Tre Bjørner Forlag
og den er oversatt av sjamanen Ailo Gaup og oversatt er tittelen "Hule
og Univers". Forfatteren er internasjonalt (i vesten) kjent i alt av
sjamanistisk miljø. Hans bok "the way of the shaman" har inspirert
tusener på tusener med sjamanistisk praktiserende siden den kom ut på
slutten av 70-tallet. Oversetteren Ailo Gaup er både kjent og
respektert innen det sjamanistiske miljøet her til lands.

Inspirasjon fra boken
Det er mye som inspirer meg i boken men spesielt tradisjonen med å
overnatte i hule for å oppnå åndkraft fenget meg enormt. Harner skriver
om kraftsøken hos paviotso-sjamaner fra Nevada De dro på søken i huler
for f.eks å tilegne seg mer kraft til healingarbeid. Harner siterer forfatter
og etnolog Willard Park i følgende
tekst:
"Det er ingen forberedelse til denne kraftsøkenen. Den som søker en visjon 
faster verken i forkant av søkenen eller under oppholdet i hulen. 
Kraftsøkenen ledsages heller ikke av selvpining eller fysisk 
kraftanstrengelse. Sent på  ettermiddagen går mannen som søker kraft til en 
hule hvor han har hørt at det er mulig å tilegne seg kraft. Mat til kvelds -og 
morgenmåltid kan medtas."
 
For å få vite hvordan Harner opplevde sin kraftsøken i hule anbefales det å
lese boken.

Min erfaring med Kraftsøken i Hule :

Praktisk :
Tunnelen jeg har valgt meg ut er kun 10 min. med bil og 10 min. gange
hjemme i fra. Det er en gammel gruvesjakt - i realiteten er det en tunnel som
er ca. 100 meter lang og er ca. 2 meter både i bredde og høyde. Jeg føler selv
at det er en god kraft i denne tunnelen.
Jeg hadde bragt med meg feltseng (m/tynt underlag), sovepose, poncho, vann,
mat, rasle og en nativefløyte. Prikk kl. 22:00 la jeg meg ned. Jeg småsov til
kl. 00:30 - da spiste jeg litt. Lå deretter i meditativ tilstand til kl. 05:00.
Følte deretter at jeg var helt ferdig og avsluttet derfor kraftsøken.

NB. Man skal IKKE bruke noe lys under denne søken.  Man skal spise ca. ved
midnatt.

Selve Opplevelsen :

Hjemme

Tidlig på dagen før jeg dro til hulen brukte jeg noen timer på meditasjon og
fokus vedr. hva som ventet meg. Jeg fokuserte på jeg jeg ville "jobbe med".
I alt sjamanistisk relatert arbeid er fokus alfa omega.

I Hulen

Først åpnet jeg et hellig rom - påkalte kraftdyr, forfedre, hjelpere og ånde-
vesener for å beskytte rommet, som i dette tilfellet var en lang hule.
Etter at jeg hadde lagt meg ned på feltsengen startet jeg må å rasle og chante.
Jeg påkalte ånder og kraftdyr nok en gang - så flere ganger. Påkalte de
åndene og krafdyrene som ville meg vel - som skulle være der.
Det tok ikke lang tid før jeg følte nærvær av flaggermus i den ikke-ordinære
verden. Først kom det noen få - så veldig mange. Til slutt var nesten hele
hulen full av flaggermus. Det var sterkt. Følte ingen frykt. Foreløpig vet
jeg ikke helt hva denne opplevelsen forteller meg til fulle utover at jeg det
føles rett tilegne meg flaggermusens kraft - ta den med videre i de kommende
seremonier og behandlinger.
Etter at flaggermusene forsvant dukket det opp flere dyr. Det var nesten som å
gjenoppleve en ayahuascaseremoni som jeg var med på i jungelen i Peru for et
par år siden. Der, som nå, ble jeg sugd inn i bildene i den ikke-ordinære verden.
Kroppen blir i et med bildene. Den gang var jeg i ett med et psykedelisk
landskap.
Akkurat nå var jeg i ett med mange dyr. I skrivende stund kommer jeg ikke på
hvilke kraftdyr det var som fløy igjennom tunnelen og over hodet mitt - men
en rå opplevelse var det.
Så ble det rolig en stund, jeg sovnet og våknet igjen rett etter midnatt. Tok
meg et par kalde poteter og litt vann til kvelds.
Resten av denne kraftsøken holdt jeg meg i alfatilstand (tilstanden mellom å
være våken og og sovne - altså i meditativ tilstand).
I denne søken følte verken frykt for ensomheten eller for mørket. Jeg trives
faktisk i mørket. Finner en god ro der.
Den frykten som kom tydelig opp i slutten av seremonien var frykten for hva
som skjer i fremtiden. Når bilder begynte å vise seg ble jeg grepet av en redsel
for hva som venter der fremme i tid. Det føltes som om det var fremtidsbilder
som ble vist.
Denne frykten kjenner jeg ikke mye til i daglige, i den ordinære verden - men
her i den "ikke-ordinære" verden var den utrolig sterk...og vanvittig
skremmende.
Spesielt fryktfølelsen for å miste min kjære sjelevenn Von var enorm (å miste
i død). Så ikke ikke et slikt bilde men kjente på følelsen av å miste (selvom
jeg faktisk så for meg at vi blir gamle i sammen :-). Tårene trillett, det føltes
enormt sårt.
Dette er ting som jeg definitivt må jobbe med. Frykt er det motsatte av
kjærlighet og
jeg vil leve 100 % i kjærligheten - der ligger den største kraften. 

Epilog :
Jeg vil anbefale alle sjamanistisk praktiserende å gjøre denne kraftsøkenen.
Her kan det være mye å hente. Man må gjerne helst gå utenfor comfortsonen
for å hente den sterkeste kraften. For meg er det definitivt ikke siste gangen
jeg begir meg i veg til hulen for å være der natten igjennom.

NB. Bare så det er nevnt. For meg er det viktig med en offergave til åndene og stedet. Det glemte jeg
dessverre å ta med denne gangen. Så i ettertid ofret jeg kake og cola til åndene. Neste gang jeg drar i 
hulen skal jeg ha med tobakk som takk for at jeg fikk være på stedet.  Stedet er informert om dette :-)

                                                              Skrevet av Tom

Flaggermus

Bokanmeldelse av Michael Harners "Cave and Cosmos" :

 http://sjamanistisk.blogspot.no/2013/11/bokanmeldelse-michael-harners-cave-and.html

Vår erfaring med ayahuasca-seremoni (Peru) : 
http://sjamanistisk.blogspot.no/2014/07/ayahuascha-en-drapner-for-personlig.html