Spartansk "KRISTENSEX" i middelalderen

I hedningetiden var dyrkelsen av fallosen (penis) vidt utbredt i
vårt land. Den oppreiste penisen skulle sprøyte nytt liv inn i verden.
Den ga i tillegg til barn avlinger til å vokse.I følge den korte sagateksten
Volsetåtten, som kjennes fra
Flatøyboken, inngikk volse i førkristen, privat fruktbarhetskult i Norge.
I Olav den helliges saga fortelles det at husfruen lot volsen (en tørket hestepikk)

gå fra hånd til hånd rundt i kretsen av kultdeltagere, mens det ble fremsagt en
bønn om vekst og styrke.
På slutten av seremonien sa en trellkvinne at hun skulle kjøre volsen inn i seg
pga vellysten til både henne og volsen.


Så fra å hedre mannens fallos i vikingtiden gikk man over til seksuelle lover og
regler i "lovene i Kristenretten" fra rundt 1200-tallet og en del år fremover.

Sex ble fra kristendommens inntrede sett på som skammelig, stygt og ugudelig.
I "Kristenretten" sto det at man at det var ulovlig med samleie 275 av årets
dager. Det var forbudt før og etter helligdager, samt selvsagt under helligdagene
også. All tiden i disse perioder skulle brukes til bønn og å ære Gud.
Det var også kun lov å utføre samleie i misjonærstillingen. Dette fordi 

mannen var kvinnens overhode og skulle derfor ligge øverst. Kvinnen skulle 

under samleiet ligge helt i ro - ingen rom for bevegelse der i gården. 

Hvis mannen nøt samleiet var det å behandle sin kone som en hore.
Kirken informerte også om at sex var skadelig og forkortet livet.

Straffen for å bryte lovene i "Kristenretten" sto i "Botsboken" og
kunne innebære straffer som seksuell avholdenhet, faste, pilgrimsferd o.l.

Von og Roy-Åge Tuv ved en "falloskirke" i Peru