Når Veien er Målet

I Hordaland er det over 250 regnværsdager i året sånn i snitt.

Så når solen skinner her er man jo nesten forpliktet til å komme seg utendørs.

Min kjære Von hadde ærend i Bergen på denne solrike dag så derfor ble

målet å bestige Bruviknipa, et deilig fjell vi kan skue fra kjøkkenet, for første

gang...alene. Vel. jeg hadde med meg min gamle venn Vandrerstav....

...en god venn å ha med når fjell skal bestiges

Å bruke sansene

 Det å komme på toppen var mitt sekundære mål, hovedmålet var å

bruke sansene underveis...å være fullstendig tilstede i nuet.
Å oppleve naturen med barns nyskjerrighet er en god start
for de store opplevelsene. Så å lytte, se, smake og å føle
seg frem blir måtene å gjøre det på.


Fotografering er gøy !
I tillegg tok jeg med meg mitt lille kompaktkamera for å forevige
litt av det jeg opplevde på turen. Med å stille inn kameraet på
"kreativ foto" kan man gjøre mye gøy. Når man går inn i en
kreativ prosess, slik som man gjør under fotografering, opplever
man å se ting man ikke ville sett hvis man ikke fotograferte.
Man får rett og slett øye på detaljer som ellers er vanskelig å
oppdage. Man trenger verken et dyrt kamera eller være
National Geographic-fotograf for å ta del i denne prosessen.
Vi har et 2 år gammelt kompatkamera som kostet 2.500,-
den gangen. Alle bilder vi har tatt i sammen på denne
bloggen er fotografert med dette kameraet. Jeg har jobbet
flere år som yrkesfotograf og orker ikke engang tanken på å
drasse rundt på et speilreflekskamera med ørten linser.
NB ! Ingen av bildene her er bildebehandlet i ettertid.   

Bruk sansene - lukt på mose

Bruk sansene - smak på rent rennende vann i naturen

Bruk sansene - se på de vakre omgivelsene(Bruvik)

Bruk sansene - legg deg ned og se blomstene på nært hold

Godt å ta seg ut fysisk - og i dette tifellet er det også gratis

"Hit men ikke lenger" - vakre Bruviknipa bader seg i solen.

Vel, etter å brukt noen timer på å gå i kun oppoverbakke ble
jeg møtt av mye snø...som flere steder rakk meg til knærne.
Jeg er 1.94 meter høy så dybden var bra den.
Jeg bestemte meg for å stoppe ca. 200 meters luftlinje i
fra fjelltoppen. Føltes det kjipt å ikke nå toppen ?
Nope, ikke i det hele tatt. Det var godt å sette seg ned og
fiske frem "native"-fløyten ut i fra sekken.
Det å sitte i pakt med vakker natur og høre på en lyd man
elsker er vanskelig å beskrive med ord. La meg si at det kan
anbefales :-)
Dessuten var som tidligere nevnt det å nå toppen mitt
sekundære mål.
Det må ikke så mye til for å oppleve småeventyr
i hverdagen. Denne turen tok en ca. 6 timer og hvert minutt
var en nytelse...jeg anbefaler DEG å gjøre det samme...

Det er veldig kjekt å spille fløyte i fantastisk natur.

Vakker natur 

Se skyene speile seg i vannet